Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

lørdag 6. august 2011

Rundt og rundt på St Hans Haugen

Det regner og jeg har ikke veldig lyst til å løpe. Det frister mer å ligge på sofaen og lese Ken Follett. Jeg merker at den ene gode underskyldningen etter den andre sniker seg inn i tankene mine. Unnskyldninger for ikke å løpe.

Her kommer et lite utvalg av de gode unnskyldninge;

Det regner
Jeg trenger ikke å løpe i dag, det er lenge til Firenze Marathon
Jeg har bare kjedelige treningsklær
Jeg fortjener å ligge på sofaen
Jeg løp for 2 dager siden
Det blåser
Jeg burde jobbe litt
Det er salg i Bogstadveien
Det er ingen som vet at jeg dropper jogginga
Jeg kommer til å bli sliten
Jeg gidder ikke
Jeg har akkurat dusjet
Det er ikke så lenge siden jeg spiste
Jeg blir sulten snart

Men, undere over alle undere, plutselig står jeg der ute på gata. Nydusja og i kjedelig treningsklær. Klar til å løpe. Det er bare å komme seg videre før jeg ombestemmer meg.

Jeg starter RunKeeper og pulsklokka. Jeg løper nedover Ullevålsveien og  ned til St Hanshaugen. Planen er å løpe noen runder her. En runde er 1,2 km, så jeg må noen runder for å få en ordentlig treningsøkt.

Den første runden går kjempefint, selv om det er to oppoverbakker som er skikkelig tunge. Det som er litt merkelig med denne runden, er at det faktisk virker som om det er mer nedover enn oppover. Og det er jo ganske utrolig. Men en grei følelse å ha.

Den andre runden går jeg i den ene av de to bakkene, og på den tredje går jeg i begge. Så da er det i grunnen bare nedoverbakkene jeg løper. Jeg bestemmer meg for å pusse litt på løpeteknikken min i nedoverbakke. Det ser ut som om jeg løper med et spett i ryggen, og jeg lener meg for mye bakover.
Etter den 4. runden treffer jeg Stein Arne. En tidligere kollega fra Nasjonalt senter for telemedin i Tromsø. Flott, da får jeg en velfortjent pause. 5 minutter med hyggelig prat før jeg avslutter med 2 runder til.

Jeg laster inn dataene fra RunKeeper og gleder meg til å se resultatet. Men den drittgreia har bare klart å registrere 2 runder på St Hanshaugen, ikke 6 som jeg faktisk gjennomførte. Så jeg står oppført med en treningsøkt på 1 time og 7 minutter, og jeg tilbakela hele 2,98 km. Jeg er klar over at jeg løper sakte, men det får da være grenser.

Jeg er fornøyd med meg selv og at jeg klarte å kreke meg ut på løping. Jeg er mindre fornøyd med den derre RunKeeper`n.

2 kommentarer:

  1. Ser ut som gps-syken har spredd seg -)

    Jeg sliter også med vind, det er det verste, og hvis jeg er veldig mett eller trøtt, og jeg det har ikke skjedd ennå at jeg ikke heller vil lese. Egentlig ganske merkelig at vi kommer oss ut!?

    SvarSlett
  2. Haha, merkelig det med GPS'ene for tiden. Jeg kommenterte på en annen blogg i går om at det var den 4. bloggen jeg leste den dagen som slet med å få logget turen. Og når man ikke får logget, har man da egentlig løpt...? :oP
    Får håpe RunKeeperen fikser seg. Om Endomondo fortsatt ikke fungerer hos deg, kan du jo prøve Cyclemeter eller noe sånt. Søsteren min har brukt den og vært veldig fornøyd.

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails