Da er OM over for denne gang....

Jeg våkner til flott løpevær, og dessverre, også en vond hofte. De 6 kilometerne jeg gikk i går merker jeg i dag. Jeg ligger og tenker på hvor vondt det gjør. Sånn egentlig. Er det sånn at jeg kanskje kan klare å komme meg gjennom løypa i dag? Jeg har jo så lyst. Og været er jo helt knall! Det blir ikke vanskelig å kle seg riktig for løpet i dag iallefall.

Jeg står opp og koker min vanlige havregrøt, leser Aftenposten, og tenker. Og spekulerer. Er sikker på å starte. Er helt sikker på å la være. Går og legger meg på sofaen. Funderer videre.

Gir beskjed til ei løpevenninne at jeg ikke kommer. To timer før løpsstart sitter jeg på T-banen i full løpemundur.... Fortsatt veldig usikker. Jeg trenger jo ikke å starte... Jeg sier til meg selv at jeg bare skal ned å se på alle de andre.

Starten er gått

Startskuddet går, og jeg befinner meg midt inne i folkemengen som utålmodig tripper over startstreken. Jeg har bestemt meg for å være med så lenge jeg klarer. Holder hofta i 3 kilometer er det greit. Holder det helt til mål er det enda bedre. Det siste anser jeg selv nesten som utopi.

Det går kjempefint til å begynne med. Jeg holder et fint tempo til meg å være, og etter 5 kilometer ligger jeg langt foran skjema til personlig rekord. Yess!! Over Aker Brygge er det ikke noe morsomt lenger. Det gjør vondt i hofta. Veldig vondt. Men jeg kan ikke bryte her hvor det er så mange tilskuere. Jeg kommer til Operaen, og nå er smertene helt jævlig. For å si det mildt. Jeg skjønner at jeg ikke kan fortsette til mål, og begynner å ta av meg startnummeret. 12 kilometer blir det på meg i dag. Det positive er at jeg løp fort. Etter Torill-standard;)

I farta;)

Med startnummeret i hånda...

Skuffelsen er stor!

Jeg krysser løypa og sniker meg inn mellom alle de som kommer løpende fra Filipstadkaia. Plutselig har jeg bare 5 kilometer til mål, og jeg lurer på om jeg skal sette på meg startnummeret igjen og kreke meg til mål.... Nei, jeg tenker vel ikke det. Ikke egentlig.

Jeg krysser aldri målstreken i dag dessverre. Og det er skikkelig ergerlig, denne gangen har jeg jo faktisk trent regelmessig og relativt målrettet.

Selv kommer jeg altså ikke til mål, men jeg har to venninner som løp på henholdsvis 1.40.09 og 1.40.10!
Gratulerer Ann-Kristin og Lene! Kjempebra!

21 timer igjen til OM

Det er bare timer igjen til start på Oslo Maraton. Startnummer og T-skjorte er i hus, men jeg er fortsatt veldig i tvil om hva jeg skal gjøre.

I dag har jeg gått to runder rundt Sognsvann. Jeg merket ingenting i hofta da, men så er det jo en viss forskjell på å gå rolig i 6 kilometer og å jogge 21.

Jeg har veldig lyst til å gjennomføre løpet i morgen. Jeg har trent bra lenge og alt lå godt til rette for å klare å gjennomføre et bra løp. Helt til for tre uker siden.

Mange har bedt meg om å være fornuftig. Å la være å løpe i morgen. Det er ikke verdt det dersom skaden blir verre. Og jeg er enig. Men jeg har jo så lyst til å være med. Jeg vil være en del av folkefesten i morgen. Som deltaker, ikke som tilskuer.

Jeg tror derfor at jeg stiller til start i morgen kl 13.35. Jeg skal ta det helt med ro, jeg får heller bryte dersom det blir for vondt. Målet blir rett og slett bare å fullføre, tiden er ikke viktig.

Jeg har iallefall T-skjorta....

Dette var noe sørgelige greier...

Det er over 2 uker siden jeg løp sist. I dag måtte jeg prøve å komme meg gjennom en kort joggerunde. Og den ble kort. Sakte gikk det også. Veldig sakte.

Hofta er fortsatt vond, selv om den er blitt  bedre. Jeg hadde håpet at smertene skulle bli mindre etterhvert som kroppen ble varm, men det fungerte ikke helt slik. Hofta var vond hele tiden, og løpesettet var ikke helt optimalt. Jeg "sank" litt for langt ned hver gang jeg satte høyrefoten ned, og det kjentes ikke helt bra ut.

Jeg skal kjenne litt på hvordan dette blir utover kvelden. Dersom smertene ikke ble verre enn før jeg løp, prøver jeg meg på en kort løpetur igjen på fredag. Og da skal jeg ta den endelige avgjørelsen på om jeg kan løpe OM på søndag.

Jeg håper virkelig at jeg kan det. Jeg har tross alt trent med det for øyet helt siden snøen forsvant. Jeg har fortjent å komme  til mål der!

Ellipse-trening før jobb

Hofta er litt bedre i dag. Bank i bordet! Jeg tar derfor sjansen på en treningsøkt før jobb i dag. Løpe klarer jeg fortsatt ikke, så det blir ellipse-maskin i dag også.

Jeg kjører intervaller i 45 minutter. Selv om dette ikke kan sammenlignes med løping når det gjelder intensitet er det et greit alternativ til løping. Når jeg heller ikke har noe valg, er det ikke noe å lure på heller;)

I dag har jeg meldt meg inn i en løpegruppe her i Tromsø. Northern Runners heter den, og jeg gleder meg til første trening. Hvis beina er klare for det, blir jeg med på intervalltreninga mandagen etter OM. Gleder meg til å møte mange sprekinger på ett brett;)

Påmeldt til Oslo Maraton 2011

I dag fikk jeg avklart at jeg kan delta på Oslo Maraton. Så bra! Jeg har meldt meg på til halvmaraton, og gleder meg til være med. Jeg er nok ikke helt klar til å løpe såpass langt enda, men trener jeg etter planen min i ukene fremover, så skal jeg klare å komme meg i mål. Tiden er uvesentlig, det er iallefall det jeg sier høyt. Hva jeg tenker er noe annet;)

Fra Oslo maraton 2009

Grete Waitz`siste løpetips

I Dagens Nærligsliv finner vi et maratonprogram fra Grete Waitz april 2011. Dette skrev hun rett før hun døde, og det var rettet spesielt til deltakerne i Oslo Maraton. Hun stilte opp for alle oss andre, hele veien. Kunne hun hjelpe andre, så gjorde hun det.

Jeg var så heldig å få møte Grete Waitz i New York da jeg skulle løpe maraton der i 2009. Det er et møte jeg aldri kommer til å glemme. Maratondronningen i egen person. Hun var travelt opptatt på standen til Adidas, men hadde satt av en time til å signere autografer, og når denne timen var over, fikk jeg altså treffe henne.

Et fantastisk møte med ei fantastisk dame!

Hun visste at jeg også var syk og hun ønsket meg lykke til med løpet og alt annet. Jeg fikk med meg to gode råd på mitt første maraton; Ta det med ro, og drikk når du har anledning. Gjett om jeg fulgte de rådene.

I forbindelse med at jeg fikk min diagnose Churg-Strauss jobber jeg med et prosjekt som heter Løp for Livet. (Se gjerne første utkast på www.lopforlivet.no) Dette skal være en elektronisk møteplass for mennesker som ønsker å få drahjelp med å komme seg i aktivitet. Det blir forum hvor deltakerne kan diskutere seg i mellom og også et sted hvor de kan få svar fra et kvalifisert panel. De skal få tilpassede treningsprogram og tips og råd i forbindelse med eget kosthold. Vi åpner opp for sponsorer og annonsører også. Dette var dagens reklame...

Jeg satt på jobben og ante fred og ingen fare da telefonen ringte. (Ikke at det er så uvanlig....)

-Tromsø Event, du snakker med Torill
-Hei, dette er Grete Waitz..

...og da ramler jeg nesten av stolen!

Jeg hadde noen uker tidligere rettet en forespørsel til henne om hun kunne tenke seg å engasjere seg i Løp for Livet. Og nå ringte hun for å si at det ville hun gjerne! Hun syntes prosjektet var veldig bra, og ville gjerne bidra. Jeg kunne få benytte alle nyhetsbrevene hun skrev for Oslo Maraton, og hun kunne også besvare enkelte spørsmål som ville komme inn gjennom forumet. Var det noe jeg lurte på eller trengte svar på, var det bare å sende en mail, eller ringe på telefonen til Jack, for egen mobil hadde hun ikke;)

Jeg ble så glad! Glad for at hun likte prosjektet og lykkelig for at hun ønsket å støtte det. Så det at hun alltid ville hjelpe når hun kunne, det er sant.

Tilbake til maratonprogrammet hun har laget. De begynner denne uken og varer i 6 uker frem til Oslo Maraton. Jeg har sett mest på programmet som er beregnet for de som ønsker å løpe på 4-4,5 timer. Det er nok litt for ambisiøst for meg, men det som er morsomt, er at det er ikke så veldig store avvik fra det programmet jeg allerede har laget. Det eneste er at i hennes program er det lagt opp til 4 økter i uken, mens det jeg har har 3 økter. Men jeg ble inspirtert til å ta meg en løpetur i dag også, lett jogging + noen lette drag. Etter anbefaling fra Grete Waitz.

Da har jeg offisielt startet treningen mot Firenze Marathon 27. november 2011

Det er i overkant 6 måneder til. 6 måneder og 10 dager for å være nøyaktig. Så i dag har jeg altså begynt å trene til Firenze Marathon. Sånn helt offisielt...

Dagens joggeøkt ble 37 minutter og 14 sekunder. Det er liksom bare å legge på nærmere 5 timer, så er jeg jammen i mål.... Men et sted må jeg jo begynne, og jeg vet at jeg klarer det.

Skal løpe den samme løypa noen ganger fremover, og målet er å komme ned i 33 minutter før jeg skal løpe iForm-løpet i Oslo 18. juni.

Følgende løp som jeg planlegger å delta i før Firenze;

iForm-løpet - 10 km i Oslo i juni
Oslo Maraton - 21 km - september
KK-mila - Oslo - oktober

Og så da det store målet; Firenze Marathon, 27. november 2011!

Noen andre som planlegger å reise dit?