Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

Viser innlegg med etiketten Uttøying. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Uttøying. Vis alle innlegg

søndag 4. september 2011

Dagen derpå

Det verker i hele kroppen etter gårsdagens treningsøkt. Jeg er kjempestøl i bekkenet, den venstre hofta er skikkelig vond, og jeg er støl i lårmusklene. Jaja. Jeg skal ikke løpe noe i dag, så det går seg vel til. Men akkurat den hofta bekymrer meg litt. Det var jo nettopp hofteproblemer som gjorde at jeg måtte trene alternativt de siste fem ukene før New York Maraton i 2009. Jeg slurver veldig med uttøying etter jeg har løpt, jeg må innrømme det. Der har jeg mye å lære. Det er mulig at hofta ville ha godt av litt tøying? Hva tror dere?

I morgen reiser jeg til Frankrike, og jeg har tenkt å la være å løpe mens jeg er der. Jeg skal sykle i stedet. Det gleder jeg med til. Det er en flott måte å se nye steder på, og samtidig er det god trening. Mye mer skånsomt for kroppen også:)
Related Posts with Thumbnails