Dagen derpå

Det verker i hele kroppen etter gårsdagens treningsøkt. Jeg er kjempestøl i bekkenet, den venstre hofta er skikkelig vond, og jeg er støl i lårmusklene. Jaja. Jeg skal ikke løpe noe i dag, så det går seg vel til. Men akkurat den hofta bekymrer meg litt. Det var jo nettopp hofteproblemer som gjorde at jeg måtte trene alternativt de siste fem ukene før New York Maraton i 2009. Jeg slurver veldig med uttøying etter jeg har løpt, jeg må innrømme det. Der har jeg mye å lære. Det er mulig at hofta ville ha godt av litt tøying? Hva tror dere?

I morgen reiser jeg til Frankrike, og jeg har tenkt å la være å løpe mens jeg er der. Jeg skal sykle i stedet. Det gleder jeg med til. Det er en flott måte å se nye steder på, og samtidig er det god trening. Mye mer skånsomt for kroppen også:)

Dagen derpå

Fy fader, jeg er skikkelig støl etter de 13 km i går kveld. Jeg kjenner det i låra, hoftene og i skuldrene. Ærrè mulig...på høy tid å komme i gang med disse noe lengre turene.

For å løse litt opp i slitne muskler, går jeg en tur i skogen med min kjære datter. Blåbæra og multene er modne. Så bra, så får jeg i meg noen antioksidanter i samme slengen;)

Den høyre hofta er begynt å "murre" igjen. Jeg er litt bekymret for den, jeg må si det. Det var jo på grunn av den jeg bare kunne drive med alternativ trening de siste 5 ukene før New York Marathon. Ikke optimal oppladning, men jeg kom jo til mål. Jeg krysser fingrene for at den kjennes bedre ut i morgen. Har planer om en kort joggetur da.

Så var det det der med å måle hvor langt jeg har løpt. Polar + Wolkswagen Polo blir upraktisk i lengden... Endomondo som jeg ser flere bruker, klarer jeg ikke å laste ned på iPhonen min, så nå tester jeg ut noe som heter Runkeeper. Det ser ut til å kunne fungere. Men jeg har enda ikke funnet ut hvordan jeg kan legge kart over løpeturene mine ut her, uten at leserne får innsyn i hele greia. Må teste det litt mer.

Hører humring og undertrykt fnising fra sofaen.. Datter Martine har pinadø meldt meg på til Wipeout!
Ærrè mulig, sier jeg for andre gang i dag. Men jeg pleier aldri å bli trukket ut til noe som helst, så jeg er ikke veldig bekymret for å bli plukket ut her heller. Og sansynligvis sammenfaller en eventuell deltakelse der med Firenze-turen.

Alt jeg ikke gjorde....

Det ble tre runder rundt Sognsvann i dag også. Og i mye bedre fart enn sist, og det er jeg jo strålende fornøyd med;)

Riktignok løp jeg en mil, men jeg kunne ha gjort ganske mye mer. Se bare her;

Her kunne jeg ha tatt armhevinger, knebøy, dips og sit-ups. Bare for å nevne noe. Men gjorde jeg det? Ehhh - nei.

Og så er det dette med at jeg har inngått ett veddemål om å delta i et Triathlon....Og da burde jeg ha tatt en svømmetur. Jeg gjorde selvfølgelig ikke det heller.

Og så kom jeg hit, da dere. Gjett hva! Jeg kjøpte ingenting! Og det var muligens den største prestasjonen i hele dag:)

VAKKERT!

Steike ta, nå er jeg så fornøyd med meg selv!

Jeg løp den nye løypa mi på nytt i dag, og tiden ble 34 min og 44 sekunder. En forbedring på nøyaktig 2 minutter og 30 sekunder! Det er jammen meg bra;)  Og så kan jeg begynne å grue meg til neste gang jeg skal løpe, for jeg holdt på å dø i dag. Jeg ble skikkelig sliten, men så er det vel også det som er poenget.

Tørre fakta:
Tid: 34:44
Max puls: 185
Snitt puls: 175
Kcal: 405

Jeg har forresten akkurat lest boka til Haruki Murakami, "Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping". Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping kommer det mer om senere.

Men bare så det er sagt, denne Haruki Murakami fikk jeg virkelig sansen for. Både som forfatter og person. Må på en bokhandel å kjøpe noe av alt det andre han har skrevet.

Endelig i gang etter en ganske så tung periode...

Jeg skal ikke skryte på meg altfor mye trening den siste måneden, men jeg føler iallefall at jeg er på gang nå.

På mandag var jeg på sykehuset og fikk MabThera og jeg blir alltid innmari trøtt og sliten etter en sånn behandling. Så treningen på mandag besto i å gå til og fra sykehuset, og det tar en god halvtime hver vei. 

På tirsdag løp jeg en 40-minutters tur ute. Det gikk ikke så veldig fort, men jeg løp. Eller jogget, skal jeg kanskje heller si. Og det var deilig, og jeg kjente at nå, nå er jeg endelig i gang;) Og det er på tide, for som jeg har nevnt i ett tidligere blogg-innegg; nå er det jammen ikke lenge til 7. mai. Og da arrangeres visstnok Sentrumsløpet... Jeg trøster meg med at 10 kilometer ikke er langt, og til mål kommer jeg meg uansett.

I går var jeg med fotballaget til datteren min på Tromsø Villmarksenter. Ungene kjørte hundeslede, mens vi voksne sto ute og heiet. Og grillet i lavvoen etterpå. Og dette regner jeg som en akseptabel unnskydning for ikke trene. Jeg var iallefall ute, og det var deilig;)

I morgen, fredag, skal jeg løpe ute dersom det ikke er snøstorm, eller regner på tvers. Hvos det gjør det, tar jeg en tur på SATS. For trening skal det blir, det lover jeg meg selv!

Bra økt i dag

Har vært på SATS GX education anatomi og fysiologi i helga. Kjempebra og nyttig!
Jeg kan bruke vedig mye av det jeg lærte til å videreutvikle treninga mi. Og det blir bra. Bedre trening, bedre resultater;)


Under kurset hadde vi en 1-times treningsøkt;
30 minutter spinning 
30 minutters power styrke


Det var fantastisk å få røre seg, og det beste av alt, jeg klarte å ta meg helt ut. Spinning fungerte fint i forhold til problemene med foten. 


Flotte saker.

Kurs på SATS

I dag har jeg vært på kurs på SATS. På tapetet sto celler, muskler og ledd... Ikke så veldig interessant kanskje sånn i utgangspunktet, men vår kjære Hilde klarte å gjøre det ganske festlig;) Hun er flink!

Planen er at jeg etterhvert skal jobbe noen timer på SATS. Og det gleder jeg med til. Jeg tilbringer jo noen timer der allerede, så noen timer ekstra blir bare fint. Og jeg gleder meg til å bidra med mine ting. Jeg har jo etterhvert opparbeidet meg en viss kompetanse på det å trene med smerter. Og på det å trene fordi jeg må. Ikke fordi det er artig eller for at jeg vil se godt ut. Ok - litt det siste også da....

16 kilometer i dag!

Jepp. Veldig fint. Samme rute som sist søndag med la på 2 kilometer. Det gikk egentlig veldig greitt, men nå i ettertid kjenner jeg at kroppen ikke er helt vant til denne belastningen. Har vondt over alt. Men det er vel slik det skal være.

Beina var overraskende bra etter terrengløpet i går. Hadde trodd jeg skulle være støl, men jeg ble altså ikke det.

Bare fire uker igjen til Berlin. Det går fort. Skulle så gjerne hatt noen uker til med trening slik at jeg ialle fall fikk løpt et par turer på 3 mil. Men det får stå sin prøve. Jeg får gjøre det beste ut av det, ikke sant.

Da jeg stilte til start i New York hadde jeg iallefall 3 turer opp mot 3 mil i beina. Nå får jeg kanskje 2 turer på et par mil før jeg stiller til start i Berlin. Men jeg skal til mål, det vet jeg at jeg klarer.

14 kilometer med jogging på søndag

Og jeg er strålende fornøyd med egen innsats. Jeg løp bra, farten var fin og kroppen fungerte som den skal. Det eneste negative var at jeg hadde lastet ned feil Vertigo til IPhonen. Det er ikke det samme å løpe etter Vertigo med Bjørn Eidsvåg...Foretrekker helt klart Vertigo med U2!

Men dere, jeg er fornøyd. Og i dag kjenner jeg faktisk at jeg begynner å komme i form. Og at Berlin Maraton skal gå enklere enn jeg fryktet for et par uker siden. Og det er igrunnen fint å tenke på.

Neste trening blir vel på tirsdag tenker jeg. Og det gleder jeg meg til;)

Ønsker dere alle en fortsatt god søndag.