Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

fredag 10. september 2010

Kurs på SATS

I dag har jeg vært på kurs på SATS. På tapetet sto celler, muskler og ledd... Ikke så veldig interessant kanskje sånn i utgangspunktet, men vår kjære Hilde klarte å gjøre det ganske festlig;) Hun er flink!

Planen er at jeg etterhvert skal jobbe noen timer på SATS. Og det gleder jeg med til. Jeg tilbringer jo noen timer der allerede, så noen timer ekstra blir bare fint. Og jeg gleder meg til å bidra med mine ting. Jeg har jo etterhvert opparbeidet meg en viss kompetanse på det å trene med smerter. Og på det å trene fordi jeg må. Ikke fordi det er artig eller for at jeg vil se godt ut. Ok - litt det siste også da....
Lagt inn av kl.
Etiketter: ,

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)
Related Posts with Thumbnails