Iallefall nesten;) Når jeg sleper meg opp trappene etter en snau times intervalløkt (inkludert oppvarming og nedjogging...) er jeg stolt av meg selv. Følelsen jeg får når jeg har klart å ta meg helt ut er veldig tilfredsstillende. Bare det å få oppleve den følelsen er nesten verdt alt slitet. Håper selvfølgelig at treningen skal gi positivt utslag på de kommende løpene jeg skal delta i også, men akkurat nå er det ikke så viktig.
I fjor var det en knakende god selger på G-Sport som lurte på meg et par Puma sko. Et par lette, lekkerbiskener som i følge selger ville kutte 15 sekunder på kilometeren. Hmmm. Har mine tvil om det, men jeg tok de på meg i dag for første gang på aldri så lenge. Og de er lette å ha på foten, mye lettere enn Asicsen jeg løper med til vanlig. Dempingen blir tilsvarende dårligere, og det er ikke så bra for min skrantne kropp. Men på en slik kort økt som i dag fungerte det ganske greitt. Det er deilig å løpe med lettere sko, men at jeg fløy bortover veien er vel å overdrive en smule.
Sjekket med RunKeeper i etterkant, og det viste seg at 4-minuttersdragene i snitt gikk litt fortere enn sist. Men om det skyldes skoene i seg selv, eller troen på dem, eller rett og slett at jeg tok i mer, er uvisst. Akkurat det klarer ikke selv RunKeeper å si noe fornuftig om;)
Treningsøkten i dag satt langt inne. Jeg har helt frivillig vasket gulvene i dag i et håp om å bli fritatt for trening. Det fungerte dårlig. Jeg har prøvd å lenke meg fast til sofaen, men det nyttet ikke det heller...
Men nå som jeg er ferdig, er alt bare deilig!
tirsdag 30. august 2011
mandag 29. august 2011
La oss alle samles på LØPEBLOGGERE
Hei alle:)
Jeg har opprettet en blog jeg har kalt LØPEBLOGGERE (www.lopebloggere.blogspot.com)
Her har jeg lyst til å samle så mange som mulig av oss som blogger om løping (og annen form for trening). Selv blir jeg inspirert av andres blogger, og dersom jeg kan finne dem på ett sted hadde det vært flott.
Jeg håper at du vil være med her. Send meg en mail til torill.berg@live.no hvor du kort forteller om deg selv og bloggen, og legg gjerne ved et bilde. Når det er mottatt legger jeg dette ut på www.lopebloggere.blogspot.com
Meld deg gjerne som følger av LØPEBLOGGERE, og spre invitasjonen til å folk dere tror vil være med.
Dersom du har forslag til hva bloggen skal inneholde, er du velkommen til å sende meg en mail på det:)
Jeg håper på mange tilbakemeldinger:)
Jeg har opprettet en blog jeg har kalt LØPEBLOGGERE (www.lopebloggere.blogspot.com)
Her har jeg lyst til å samle så mange som mulig av oss som blogger om løping (og annen form for trening). Selv blir jeg inspirert av andres blogger, og dersom jeg kan finne dem på ett sted hadde det vært flott.
Jeg håper at du vil være med her. Send meg en mail til torill.berg@live.no hvor du kort forteller om deg selv og bloggen, og legg gjerne ved et bilde. Når det er mottatt legger jeg dette ut på www.lopebloggere.blogspot.com
Meld deg gjerne som følger av LØPEBLOGGERE, og spre invitasjonen til å folk dere tror vil være med.
Dersom du har forslag til hva bloggen skal inneholde, er du velkommen til å sende meg en mail på det:)
Jeg håper på mange tilbakemeldinger:)
søndag 28. august 2011
Første innetrening på lenge!
Jeg har gjennomført alle mine tre treningsøkter som planlagt denne uken, men det begynte å krible litt i bena på formiddagen i dag. Det er mulig jeg ble inspirert av de fantastiske idrettsutøverne som deltar i Friidretts-VM...
Det regnet og jeg hadde ikke så lyst til å løpe gatelangs i dag, så jeg stakk innom SATS Langnes en tur. Jeg har dårlig samvittighet for at jeg ikke har vært der på lenge, jeg som er ansatt der til og med. Jeg stepper riktignok bare inn og tar noen økter i resepsjonen dersom de er i beit, men allikevel. Nå er det pusset opp, og det er blitt skikkelig fint.
Det murrer litt i den høyre hofta, så jeg tror jeg gjorde lurt i å ikke løpe idag. Istedet ble det 30 minutter på Elipsemaskin. Erfaringsmessig vet jeg at denne treningsformen fungerer fint for meg som alternativ til løping. Da jeg trente til New York Marathon i 2009, fikk jeg løpeforbud og måtte trene de siste 6 ukene på elipse. Jeg liker denne treningsformen, og av og til er det hyggelig å trene sammen med andre.
Jeg prøvde meg på noen drag på tredemølla, men jeg kjente murringen i hofta med en gang, og valgte å la mølla være.
Jeg avsluttet økten med mage- og ryggøvelser. Noe som også er blitt forsømt i disse herlige sommermånedene. Jeg får se om jeg klarer å få lagt litt styrke inn i treningsplanen.
Alt i alt en flott bonus-økt;)
Det regnet og jeg hadde ikke så lyst til å løpe gatelangs i dag, så jeg stakk innom SATS Langnes en tur. Jeg har dårlig samvittighet for at jeg ikke har vært der på lenge, jeg som er ansatt der til og med. Jeg stepper riktignok bare inn og tar noen økter i resepsjonen dersom de er i beit, men allikevel. Nå er det pusset opp, og det er blitt skikkelig fint.
Det murrer litt i den høyre hofta, så jeg tror jeg gjorde lurt i å ikke løpe idag. Istedet ble det 30 minutter på Elipsemaskin. Erfaringsmessig vet jeg at denne treningsformen fungerer fint for meg som alternativ til løping. Da jeg trente til New York Marathon i 2009, fikk jeg løpeforbud og måtte trene de siste 6 ukene på elipse. Jeg liker denne treningsformen, og av og til er det hyggelig å trene sammen med andre.
Jeg prøvde meg på noen drag på tredemølla, men jeg kjente murringen i hofta med en gang, og valgte å la mølla være.
Jeg avsluttet økten med mage- og ryggøvelser. Noe som også er blitt forsømt i disse herlige sommermånedene. Jeg får se om jeg klarer å få lagt litt styrke inn i treningsplanen.
Alt i alt en flott bonus-økt;)
fredag 26. august 2011
Om å drasse et eller flere kilo ekstra gjennom en maraton....
Jeg elsker tall. Jeg elsker å snu og vende på dem, legge til og trekke fra. Komme med laaange utredninger om dersom og hvis....
Etter at jeg fikk diagnosen min Churg-Strauss og i den forbindelse må knaske kortison la jeg på meg 12 kilo i løpet av en måneds tid. For jævlig! Ikke nok med å bli syk, men man skal jammen drasse på et ekstra fettlager som tilsvarer 30(!) bordpakninger med smør også. Det er tungt. Jeg har heldigvis klart å kvitte meg med en del av disse og står i dag igjen med noe som tilsvarer 10 bordpakninger. Og alle ligger rundt magen....
Tja, hva har så dette med løping å gjøre? Det er selvfølgelig mye tyngre å løpe når man må drasse på ekstra kilo. Mine matematiske beregninger forteller meg følgende;
Mine ekstrakilo: 10 bordpakninger med smør/4 kg fett.
4 kg ekstra som skal løftes for hvert eneste skritt jeg tar når jeg løper. Jeg løper ikke fort, har heller ikke spesielt lang steglengde. La oss si at steglengden er 80 cm. Jeg skal løpe maraton i Firenze. Denne distansen er 42 195 meter. For å gjennomføre denne distansen må jeg flytte beina 52 743,75 ganger. De siste 75 cm kan jeg legge inn i ett kjempested over målstreken. Hvis jeg orker.
Og vi fortsetter;
52 743 skritt * 4 kg (eventuelt 10 pakker smør) = 210 975 kg (eller 520 743 smørpakker)
Skjønner dere problemet? Det er ikke spesielt morsomt å måtte forflytte 210 975 kg ekstra. Bare på grunn av den kortisonen.....
Det høres forresten enda verre ut å skulle flytte over 500 000 pakker med smør rundt i Firenze!
Som dere skjønner er jeg oppsatt på å klare å kvitte meg med de ekstra kiloene jeg sitter igjen med. Men det er ikke lett!
Etter at jeg fikk diagnosen min Churg-Strauss og i den forbindelse må knaske kortison la jeg på meg 12 kilo i løpet av en måneds tid. For jævlig! Ikke nok med å bli syk, men man skal jammen drasse på et ekstra fettlager som tilsvarer 30(!) bordpakninger med smør også. Det er tungt. Jeg har heldigvis klart å kvitte meg med en del av disse og står i dag igjen med noe som tilsvarer 10 bordpakninger. Og alle ligger rundt magen....
Tja, hva har så dette med løping å gjøre? Det er selvfølgelig mye tyngre å løpe når man må drasse på ekstra kilo. Mine matematiske beregninger forteller meg følgende;
Mine ekstrakilo: 10 bordpakninger med smør/4 kg fett.
4 kg ekstra som skal løftes for hvert eneste skritt jeg tar når jeg løper. Jeg løper ikke fort, har heller ikke spesielt lang steglengde. La oss si at steglengden er 80 cm. Jeg skal løpe maraton i Firenze. Denne distansen er 42 195 meter. For å gjennomføre denne distansen må jeg flytte beina 52 743,75 ganger. De siste 75 cm kan jeg legge inn i ett kjempested over målstreken. Hvis jeg orker.
Og vi fortsetter;
52 743 skritt * 4 kg (eventuelt 10 pakker smør) = 210 975 kg (eller 520 743 smørpakker)
Skjønner dere problemet? Det er ikke spesielt morsomt å måtte forflytte 210 975 kg ekstra. Bare på grunn av den kortisonen.....
Det høres forresten enda verre ut å skulle flytte over 500 000 pakker med smør rundt i Firenze!
Som dere skjønner er jeg oppsatt på å klare å kvitte meg med de ekstra kiloene jeg sitter igjen med. Men det er ikke lett!
torsdag 25. august 2011
Avdelingen for syting og klaging
Etter en fantastisk økt i går, måtte selvfølgelig nedturen komme. Men at den ble så voldsom var litt overraskende. Ja, jeg vet at jeg ikke burde løpe 2 dager på rad. Jeg vet at kroppen min ikke takler det så bra. Men for å få kabalen med trening, jobbing, familie, loppemarked fredag og lørdag og alt annet til å gå opp, måtte langøkta kjøres i dag. Hvis ikke, ville det ikke bli noen langkjøring denne uka. Så enkelt er det;)
Det er strålende sol og 17 grader da jeg står klar nede ved søppelsluket (for uinnvidde; dette er mitt offisielle start- og målpunkt) kl 11.30 i dag. Jeg har til og med tatt fri fra jobben for å få lagt inn denne økta. Snakk om å være pliktoppfyllende (iforhold til trening, ikke i forhold til jobb. Det er bra det er jeg som har ansvaret sjappa....). Jeg kjente det allerede etter 5 minutter at dette blir ei seig økt. Beina er som tømmerstokker og baksiden på begge lår verker. Allerede på vei opp brua, etter 20 minutter sneglejogg, må jeg stoppe og tøye ut. Vakker utsikt, det må jeg innrømme. Jeg tror nesten ikke det finnes vakrere enn Nord-Norge i strålende sol. Synd at dagen ødelegges av en langtur i tights og joggesko. Mens jeg sto der og tøyde, tenkte jeg at jeg heller burde ha vært på stranda. Men, jeg har et treningsopplegg å følge....
Tøyinga hjelper lite. Den bidrar bare til at tiden går, og at sluttiden blir så elendig at jeg allerede har slettet den fra RunKeeper. pulsklokka og fra minnet.
I følge planen skal jeg løpe 17 km i dag. I utgangspunktet ikke noe stort problem, jeg har distansen inne, men i dag er alt helt feil. Jeg har tatt med blåbærsaft i drikkebeltet, men safta gjør bare at jeg får vondt i magen og må gå i mange minutter på grunn av det. Og så begynner den venstre hofta å murre, det er rart, for det er den høyre som pleier det.Så da må jeg gå litt til på grunn av det. Så får jeg vondt i det venstre kneet, og jeg begynner å tenke på en bekjent som skal opereres for menisk om noen uker. Det vil ikke jeg, og jeg finner det best å gå litt til for å se om kneet roer seg. Både kneet, hofta og magen stabiliserer seg på et jevnt ubehagelig nivå, så det går på et vis. Men tømmerstokk-beina er med hele veien. Det er en pine å løfte beina, og når det er 8 km igjen, lurer jeg seriøst på om jeg skal ringe etter taxi. Det hadde vært deilig, bli kjørt helt til døra. Og selv om jeg gjorde det, ville jeg tross alt ha gjennomført en relativ lang økt.
Jeg fortsetter allikevel videre til fots, og rett før jeg skal over brua på hjemveien kommer det 4 reindyr løpende. Midt på gangveien. Fy fader som jeg skvetter! De kom liksom bare styrtende ut av et lite buskas i veikanten. Jaja, er man på landet, så er man på landet.
Det er så vidt jeg klarer å jogge nedover brua, og det er jo skandaløst å spasere nedover der i treningstøy. Så pinlig å bli observert gående i den lengste nedbakken i hele løypa! På et eller annet vis klarer jeg å få til noe som kan defineres som jogging. Hvis man legger godviljen til.
Da jeg endelig ser det kjære søppelsluket mitt, har jeg tilbakelagt 21 kilometer! Det er jo en hel halvmaraton det! Om jeg er klar til OM? Nix! Dette her var ikke bra i det hele tatt. Men jeg tror at årsaken til alle probleme i dag er at jeg har løpt to dager på rad. Håper iallefall at det er så enkelt. Nå tar jeg meg fri fra løping frem til søndag, og krysser fingrene for at det går bedre da:)
Det er strålende sol og 17 grader da jeg står klar nede ved søppelsluket (for uinnvidde; dette er mitt offisielle start- og målpunkt) kl 11.30 i dag. Jeg har til og med tatt fri fra jobben for å få lagt inn denne økta. Snakk om å være pliktoppfyllende (iforhold til trening, ikke i forhold til jobb. Det er bra det er jeg som har ansvaret sjappa....). Jeg kjente det allerede etter 5 minutter at dette blir ei seig økt. Beina er som tømmerstokker og baksiden på begge lår verker. Allerede på vei opp brua, etter 20 minutter sneglejogg, må jeg stoppe og tøye ut. Vakker utsikt, det må jeg innrømme. Jeg tror nesten ikke det finnes vakrere enn Nord-Norge i strålende sol. Synd at dagen ødelegges av en langtur i tights og joggesko. Mens jeg sto der og tøyde, tenkte jeg at jeg heller burde ha vært på stranda. Men, jeg har et treningsopplegg å følge....
Tøyinga hjelper lite. Den bidrar bare til at tiden går, og at sluttiden blir så elendig at jeg allerede har slettet den fra RunKeeper. pulsklokka og fra minnet.
I følge planen skal jeg løpe 17 km i dag. I utgangspunktet ikke noe stort problem, jeg har distansen inne, men i dag er alt helt feil. Jeg har tatt med blåbærsaft i drikkebeltet, men safta gjør bare at jeg får vondt i magen og må gå i mange minutter på grunn av det. Og så begynner den venstre hofta å murre, det er rart, for det er den høyre som pleier det.Så da må jeg gå litt til på grunn av det. Så får jeg vondt i det venstre kneet, og jeg begynner å tenke på en bekjent som skal opereres for menisk om noen uker. Det vil ikke jeg, og jeg finner det best å gå litt til for å se om kneet roer seg. Både kneet, hofta og magen stabiliserer seg på et jevnt ubehagelig nivå, så det går på et vis. Men tømmerstokk-beina er med hele veien. Det er en pine å løfte beina, og når det er 8 km igjen, lurer jeg seriøst på om jeg skal ringe etter taxi. Det hadde vært deilig, bli kjørt helt til døra. Og selv om jeg gjorde det, ville jeg tross alt ha gjennomført en relativ lang økt.
Jeg fortsetter allikevel videre til fots, og rett før jeg skal over brua på hjemveien kommer det 4 reindyr løpende. Midt på gangveien. Fy fader som jeg skvetter! De kom liksom bare styrtende ut av et lite buskas i veikanten. Jaja, er man på landet, så er man på landet.
Det er så vidt jeg klarer å jogge nedover brua, og det er jo skandaløst å spasere nedover der i treningstøy. Så pinlig å bli observert gående i den lengste nedbakken i hele løypa! På et eller annet vis klarer jeg å få til noe som kan defineres som jogging. Hvis man legger godviljen til.
Da jeg endelig ser det kjære søppelsluket mitt, har jeg tilbakelagt 21 kilometer! Det er jo en hel halvmaraton det! Om jeg er klar til OM? Nix! Dette her var ikke bra i det hele tatt. Men jeg tror at årsaken til alle probleme i dag er at jeg har løpt to dager på rad. Håper iallefall at det er så enkelt. Nå tar jeg meg fri fra løping frem til søndag, og krysser fingrene for at det går bedre da:)
onsdag 24. august 2011
Spring i bena og lopper i blod
I følge treningsprogrammet skulle jeg løpe mellom 5 og 8 km i dag. Det ble 5,1 km. Litt fordi jeg hadde lyst til å slå rekorden fra forrige uke og litt fordi jeg skulle på møte kl 18.30 i forbindelse med loppemarkedet klassen til datter Martine skal arrangere på lørdag. Jeg rakk både løping og lopping, det er bra.
Jeg hadde som sagt bestemt meg for å prøve å slå rekorden fra forrige uke på den litt utradisjonelle distansen 5,13 km. Så nede ved søppelsluket (fortsatt mitt offisielle startpunkt) sto jeg klar med pulsklokke og RunKeeper og prøvde å starte begge samtidig, mens jeg også konsentrerte meg om å få en god start. Jeg har erfart at det er lett å tape mange sekunder dersom det blir fomling med tidtakerutstyret;) Jeg har en mellomtid nede i krysset ved flyplassen. 4 sekunder bak tiden fra forrige uke. Fader også.
Jeg legger derfor inn et aldri så lite drag (her kommer intervall-treninga mi jammen til nytte) og ved vending er jeg nesten et halvt minutt foran. Yuhuu! Bare resten igjen, tenker jeg, mens jeg pustende og pesende sliter meg videre. Det går helt strålende helt til den siste oppoverbakken. Den er ikke så bratt, men den er så uhorvelig laaaang. Det rare er at den strekningen ikke virker spesielt lang i begynnelsen av turen, når jeg løper denne nedover. Jeg lokker frem Stae Torill, og jeg kaster meg over søppelsluket på en tid som er 47 sekunder raskere enn i forrige uke!
Hvor skal dette ende? Herlig følelse! Og det loppemarkedmøtet ble bare et pliktløp.
Jeg hadde som sagt bestemt meg for å prøve å slå rekorden fra forrige uke på den litt utradisjonelle distansen 5,13 km. Så nede ved søppelsluket (fortsatt mitt offisielle startpunkt) sto jeg klar med pulsklokke og RunKeeper og prøvde å starte begge samtidig, mens jeg også konsentrerte meg om å få en god start. Jeg har erfart at det er lett å tape mange sekunder dersom det blir fomling med tidtakerutstyret;) Jeg har en mellomtid nede i krysset ved flyplassen. 4 sekunder bak tiden fra forrige uke. Fader også.
Jeg legger derfor inn et aldri så lite drag (her kommer intervall-treninga mi jammen til nytte) og ved vending er jeg nesten et halvt minutt foran. Yuhuu! Bare resten igjen, tenker jeg, mens jeg pustende og pesende sliter meg videre. Det går helt strålende helt til den siste oppoverbakken. Den er ikke så bratt, men den er så uhorvelig laaaang. Det rare er at den strekningen ikke virker spesielt lang i begynnelsen av turen, når jeg løper denne nedover. Jeg lokker frem Stae Torill, og jeg kaster meg over søppelsluket på en tid som er 47 sekunder raskere enn i forrige uke!
Hvor skal dette ende? Herlig følelse! Og det loppemarkedmøtet ble bare et pliktløp.
tirsdag 23. august 2011
KK-mila 2011
Da har jeg jammen fått meldt meg på til KK-mila 15. oktober også. Det blir en kostbar høst;) Å fly fra Tromsø samt å overnatte på hotell hver gang det er et aller annet løp jeg vil være med på koster penger. Men det er verdt hver eneste krone;) Artig å kunne kombinere løping med reising. Og litt shopping;)
Vi sees.
Vi sees.
mandag 22. august 2011
Hvor langt er ett minutt?
Det har vært skrevet mye om dette i media de siste ukene. Hvor langt er ett minutt? Svaret ser ut til å være at jo eldre du er, jo fortere går ett minutt. Det kan hende at det er sånn. Men jeg har et alternativt svar på det spørsmålet.
Si at du kommer hjem fra jobben en mandag kl 16.00. La oss ta utgangspunkt i at vi snakker om denne mandagen, for å gjøre ting enklere. La oss si at du har lovet deg selv at du innen kl. 18.00 skal stå klar ute ved søppelsuget (i mitt tilfelle) for å starte ukens intervalltrening. Går de 120 minuttene fort eller sakte? Fort! Veldig fort.
Så er du i gang med intervalløkten, og på planen står det at du skal løpe så fort du klarer i 4 minutter, for så å gå i 4 minutter. Så skal dette gjentas 5 ganger. Går de 4 minuttene hvor du skal løpe fort eller sakte? Veldig sakte! Du løper og løper og løper. Du venter så lenge du klarer før du ser på klokka første gang. Hvor lang tid er det gått? Rett i overkant av 1 minutt! Du løper videre, sliter deg fremover. Før du igjen ser på klokka. Bare for å oppdage at du så vidt er halvveis. Jeg spør enda en gang. Går de 4 minuttene fort eller sakte? Svaret er SAKTE!!!
Så svaret på spørsmålet om hvor langt ett minutt er, avhenger mer av form enn av alder....
Jeg har som dere kanskje forstår vært gjennom en intervalløkt i dag. Og de 4 minuttene som dragene varer er fantastisk lange. Det første minuttet går helt fint, det andre går greit. I løpet av det tredje begynner jeg å telle lyktestolpene jeg løper forbi for å få noe annet enn sekunder å tenke på, og i det fjerde minuttet tenker jeg bare på at jeg snart dør. Men jeg klarte det! Og jeg toppet det hele med en kjempespurt på 1 minutt i overbakke.
Knall, Torill!
Si at du kommer hjem fra jobben en mandag kl 16.00. La oss ta utgangspunkt i at vi snakker om denne mandagen, for å gjøre ting enklere. La oss si at du har lovet deg selv at du innen kl. 18.00 skal stå klar ute ved søppelsuget (i mitt tilfelle) for å starte ukens intervalltrening. Går de 120 minuttene fort eller sakte? Fort! Veldig fort.
Så er du i gang med intervalløkten, og på planen står det at du skal løpe så fort du klarer i 4 minutter, for så å gå i 4 minutter. Så skal dette gjentas 5 ganger. Går de 4 minuttene hvor du skal løpe fort eller sakte? Veldig sakte! Du løper og løper og løper. Du venter så lenge du klarer før du ser på klokka første gang. Hvor lang tid er det gått? Rett i overkant av 1 minutt! Du løper videre, sliter deg fremover. Før du igjen ser på klokka. Bare for å oppdage at du så vidt er halvveis. Jeg spør enda en gang. Går de 4 minuttene fort eller sakte? Svaret er SAKTE!!!
Så svaret på spørsmålet om hvor langt ett minutt er, avhenger mer av form enn av alder....
Jeg har som dere kanskje forstår vært gjennom en intervalløkt i dag. Og de 4 minuttene som dragene varer er fantastisk lange. Det første minuttet går helt fint, det andre går greit. I løpet av det tredje begynner jeg å telle lyktestolpene jeg løper forbi for å få noe annet enn sekunder å tenke på, og i det fjerde minuttet tenker jeg bare på at jeg snart dør. Men jeg klarte det! Og jeg toppet det hele med en kjempespurt på 1 minutt i overbakke.
Knall, Torill!
lørdag 20. august 2011
Bestetider er til for å brytes
I følge treningsplanen min skulle jeg løpe 16 km i dag. Jeg så på en måte frem til å løpe i dag, jeg følte meg i fin form, selv om det ble sent i går kveld og jeg ikke skulle ha drukket det siste glasset med vin.
På vei mot Sandnessundbrua kjente jeg et blaff av lykke. Jeg tenkte på hvor heldig jeg er som faktisk kan løpe. Jeg tenkte på hvor heldig jeg er som er i ganske god form, at jeg faktisk kommer til å klare å gjennomføre min tredje maraton om noen uker. Jeg er i bedre form enn mange friske mennesker. For drøyt to år siden var det ikke mange som ville satse pengene sine på at jeg noengang ville løpe igjen. Jeg var kanskje den eneste... I dag er jeg kjempeglad for at jeg klarte å dra meg selv opp av den grøfta Churg-Strauss dyttet meg ned i. Han dyttet hardt! Jeg kunne ha ligget der fortsatt.
I dag har jeg egentlig ikke så mye å klage over. Jeg fungerer ganske fint, jeg jobber, riktignok bare i 50% stilling akkurat nå. Men jeg skal klare å komme tilbake for fullt på jobb også. Det er jeg sikker på.
I helga har jeg besøk av ei god venninne. Vi lager god mat og drikker vin. Ser på romantiske kjærlighetsfilmer på video og snakker om kjærligeten og livet forøvrig. Hun er enda ikke fyllt 40, men har hatt to hjerteinnfarkt, og lever nå livet sitt med pacemaker. Hun har 20% hjertekapasitet, men er i full jobb, som direktør på en av byens hoteller. Hun er mer aktiv enn mange med full hjertekapasitet. Det er ikke så mye som stopper henne. Fordi hun har bestemt seg for å leve livet så godt hun kan.
Og det er jo sånn det er. Man får til akkurat det man vil;)
Og i dag løp jeg kjempefort (alt er relativt), jeg var lykkelig, og gruset bestetiden min med 6 minutter!
På vei mot Sandnessundbrua kjente jeg et blaff av lykke. Jeg tenkte på hvor heldig jeg er som faktisk kan løpe. Jeg tenkte på hvor heldig jeg er som er i ganske god form, at jeg faktisk kommer til å klare å gjennomføre min tredje maraton om noen uker. Jeg er i bedre form enn mange friske mennesker. For drøyt to år siden var det ikke mange som ville satse pengene sine på at jeg noengang ville løpe igjen. Jeg var kanskje den eneste... I dag er jeg kjempeglad for at jeg klarte å dra meg selv opp av den grøfta Churg-Strauss dyttet meg ned i. Han dyttet hardt! Jeg kunne ha ligget der fortsatt.
I dag har jeg egentlig ikke så mye å klage over. Jeg fungerer ganske fint, jeg jobber, riktignok bare i 50% stilling akkurat nå. Men jeg skal klare å komme tilbake for fullt på jobb også. Det er jeg sikker på.
I helga har jeg besøk av ei god venninne. Vi lager god mat og drikker vin. Ser på romantiske kjærlighetsfilmer på video og snakker om kjærligeten og livet forøvrig. Hun er enda ikke fyllt 40, men har hatt to hjerteinnfarkt, og lever nå livet sitt med pacemaker. Hun har 20% hjertekapasitet, men er i full jobb, som direktør på en av byens hoteller. Hun er mer aktiv enn mange med full hjertekapasitet. Det er ikke så mye som stopper henne. Fordi hun har bestemt seg for å leve livet så godt hun kan.
Og det er jo sånn det er. Man får til akkurat det man vil;)
Og i dag løp jeg kjempefort (alt er relativt), jeg var lykkelig, og gruset bestetiden min med 6 minutter!
Påmeldt til Oslo Maraton 2011
I dag fikk jeg avklart at jeg kan delta på Oslo Maraton. Så bra! Jeg har meldt meg på til halvmaraton, og gleder meg til være med. Jeg er nok ikke helt klar til å løpe såpass langt enda, men trener jeg etter planen min i ukene fremover, så skal jeg klare å komme meg i mål. Tiden er uvesentlig, det er iallefall det jeg sier høyt. Hva jeg tenker er noe annet;)
 |
| Fra Oslo maraton 2009 |
torsdag 18. august 2011
Grete Waitz`siste løpetips
I Dagens Nærligsliv finner vi et maratonprogram fra Grete Waitz april 2011. Dette skrev hun rett før hun døde, og det var rettet spesielt til deltakerne i Oslo Maraton. Hun stilte opp for alle oss andre, hele veien. Kunne hun hjelpe andre, så gjorde hun det.
Jeg var så heldig å få møte Grete Waitz i New York da jeg skulle løpe maraton der i 2009. Det er et møte jeg aldri kommer til å glemme. Maratondronningen i egen person. Hun var travelt opptatt på standen til Adidas, men hadde satt av en time til å signere autografer, og når denne timen var over, fikk jeg altså treffe henne.
Hun visste at jeg også var syk og hun ønsket meg lykke til med løpet og alt annet. Jeg fikk med meg to gode råd på mitt første maraton; Ta det med ro, og drikk når du har anledning. Gjett om jeg fulgte de rådene.
I forbindelse med at jeg fikk min diagnose Churg-Strauss jobber jeg med et prosjekt som heter Løp for Livet. (Se gjerne første utkast på www.lopforlivet.no) Dette skal være en elektronisk møteplass for mennesker som ønsker å få drahjelp med å komme seg i aktivitet. Det blir forum hvor deltakerne kan diskutere seg i mellom og også et sted hvor de kan få svar fra et kvalifisert panel. De skal få tilpassede treningsprogram og tips og råd i forbindelse med eget kosthold. Vi åpner opp for sponsorer og annonsører også. Dette var dagens reklame...
Jeg satt på jobben og ante fred og ingen fare da telefonen ringte. (Ikke at det er så uvanlig....)
-Tromsø Event, du snakker med Torill
-Hei, dette er Grete Waitz..
...og da ramler jeg nesten av stolen!
Jeg hadde noen uker tidligere rettet en forespørsel til henne om hun kunne tenke seg å engasjere seg i Løp for Livet. Og nå ringte hun for å si at det ville hun gjerne! Hun syntes prosjektet var veldig bra, og ville gjerne bidra. Jeg kunne få benytte alle nyhetsbrevene hun skrev for Oslo Maraton, og hun kunne også besvare enkelte spørsmål som ville komme inn gjennom forumet. Var det noe jeg lurte på eller trengte svar på, var det bare å sende en mail, eller ringe på telefonen til Jack, for egen mobil hadde hun ikke;)
Jeg ble så glad! Glad for at hun likte prosjektet og lykkelig for at hun ønsket å støtte det. Så det at hun alltid ville hjelpe når hun kunne, det er sant.
Tilbake til maratonprogrammet hun har laget. De begynner denne uken og varer i 6 uker frem til Oslo Maraton. Jeg har sett mest på programmet som er beregnet for de som ønsker å løpe på 4-4,5 timer. Det er nok litt for ambisiøst for meg, men det som er morsomt, er at det er ikke så veldig store avvik fra det programmet jeg allerede har laget. Det eneste er at i hennes program er det lagt opp til 4 økter i uken, mens det jeg har har 3 økter. Men jeg ble inspirtert til å ta meg en løpetur i dag også, lett jogging + noen lette drag. Etter anbefaling fra Grete Waitz.
Jeg var så heldig å få møte Grete Waitz i New York da jeg skulle løpe maraton der i 2009. Det er et møte jeg aldri kommer til å glemme. Maratondronningen i egen person. Hun var travelt opptatt på standen til Adidas, men hadde satt av en time til å signere autografer, og når denne timen var over, fikk jeg altså treffe henne.
 |
| Et fantastisk møte med ei fantastisk dame! |
Hun visste at jeg også var syk og hun ønsket meg lykke til med løpet og alt annet. Jeg fikk med meg to gode råd på mitt første maraton; Ta det med ro, og drikk når du har anledning. Gjett om jeg fulgte de rådene.
I forbindelse med at jeg fikk min diagnose Churg-Strauss jobber jeg med et prosjekt som heter Løp for Livet. (Se gjerne første utkast på www.lopforlivet.no) Dette skal være en elektronisk møteplass for mennesker som ønsker å få drahjelp med å komme seg i aktivitet. Det blir forum hvor deltakerne kan diskutere seg i mellom og også et sted hvor de kan få svar fra et kvalifisert panel. De skal få tilpassede treningsprogram og tips og råd i forbindelse med eget kosthold. Vi åpner opp for sponsorer og annonsører også. Dette var dagens reklame...
Jeg satt på jobben og ante fred og ingen fare da telefonen ringte. (Ikke at det er så uvanlig....)
-Tromsø Event, du snakker med Torill
-Hei, dette er Grete Waitz..
...og da ramler jeg nesten av stolen!
Jeg hadde noen uker tidligere rettet en forespørsel til henne om hun kunne tenke seg å engasjere seg i Løp for Livet. Og nå ringte hun for å si at det ville hun gjerne! Hun syntes prosjektet var veldig bra, og ville gjerne bidra. Jeg kunne få benytte alle nyhetsbrevene hun skrev for Oslo Maraton, og hun kunne også besvare enkelte spørsmål som ville komme inn gjennom forumet. Var det noe jeg lurte på eller trengte svar på, var det bare å sende en mail, eller ringe på telefonen til Jack, for egen mobil hadde hun ikke;)
Jeg ble så glad! Glad for at hun likte prosjektet og lykkelig for at hun ønsket å støtte det. Så det at hun alltid ville hjelpe når hun kunne, det er sant.
Tilbake til maratonprogrammet hun har laget. De begynner denne uken og varer i 6 uker frem til Oslo Maraton. Jeg har sett mest på programmet som er beregnet for de som ønsker å løpe på 4-4,5 timer. Det er nok litt for ambisiøst for meg, men det som er morsomt, er at det er ikke så veldig store avvik fra det programmet jeg allerede har laget. Det eneste er at i hennes program er det lagt opp til 4 økter i uken, mens det jeg har har 3 økter. Men jeg ble inspirtert til å ta meg en løpetur i dag også, lett jogging + noen lette drag. Etter anbefaling fra Grete Waitz.
onsdag 17. august 2011
Jeg slår det herved fast - intervall-treninger hjelper!
Kanskje litt tidlig å si det etter kun en intervall-trening..... Men det finnes faktisk flere kilometer med forskningsrapporter som understøtter min påstand;) Ikke hør på dette våset mitt, jeg er bare litt ovenpå i dag.
Jeg gjennomførte økt nummer 2 denne uka i henhold til treningsplanen min (utrolig at jeg fortsatt henger med der). Jeg skulle ifølge den løpe mellom 5 og 8 km, og det gjorde jeg ved å løpe 5,1. Det holdt akkurat, gitt. Dette er den samme sløyfa som jeg har løpt flere ganger, og som jeg 27. juli satte ny rekord. Hva skjer i dag? Jeg gruser den! Med 58 sekunder. Jeg gjentar; 58 sekunder! Det er helt fantastisk. Selv om jeg løper sakte, så er det fantastisk morsomt å slå egne rekorder. Det gjør at jeg får et ekstra lite tupp i stumpen, og hjelper meg til å komme meg ut døra igjen neste gang. Noe som minner meg på at "neste gang" er 16 km....Det er laaaaangt.
Det gikk som sagt veldig fint i dag. Det var sterk medvind helt til vending, og da lå jeg 50 sekunder foran den forrige rekorden, og jeg håpet at jeg skulle greie det. Men på returen ble det tungt. Søravinden midt i fleisen. Har dere noen ganger drømt at dere er ute og løper? Da går alt i store og utrolig saaakte bevegelser. Sånn kjentes det ut på returen i dag. Det må allikevel ha gått greitt for da jeg klokket meg inn nede ved søppelsuget (start- og målområdet mitt) slo jeg altså den forrige bestetiden med 58 sekunder. Ikke var jeg så hakkanes sliten heller. Det er jeg ikke så glad i heller. Å bli sliten, altså. Å trene utenfor komfortsonen er noe jeg ikke er flink til, jeg må innrømme det. Jeg vet at jeg må det for å bli bedre, men da blir jeg jo så sliten. Og det er vondt. Jeg liker på en måte bare å lunke rundt i mitt jevne, rolige trav. Det blir ikke noen gode tider av det, men noen må bli sist. Det er iallefall det jeg tenker, men jeg vil jo ikke bli sist. Ikke egentlig. Så da må jeg bare bite i det sure eplet, trene jevnere, mer og bedre. Og vondere. Jeg tror jeg i gang.
Jeg så forresten ut som en joggende bomullsdott i dag. Jeg hadde vasket tightsen uten å ta ut toalettpapiret jeg hadde lagt i baklomma sist jeg var ute.
Jeg gjennomførte økt nummer 2 denne uka i henhold til treningsplanen min (utrolig at jeg fortsatt henger med der). Jeg skulle ifølge den løpe mellom 5 og 8 km, og det gjorde jeg ved å løpe 5,1. Det holdt akkurat, gitt. Dette er den samme sløyfa som jeg har løpt flere ganger, og som jeg 27. juli satte ny rekord. Hva skjer i dag? Jeg gruser den! Med 58 sekunder. Jeg gjentar; 58 sekunder! Det er helt fantastisk. Selv om jeg løper sakte, så er det fantastisk morsomt å slå egne rekorder. Det gjør at jeg får et ekstra lite tupp i stumpen, og hjelper meg til å komme meg ut døra igjen neste gang. Noe som minner meg på at "neste gang" er 16 km....Det er laaaaangt.
Det gikk som sagt veldig fint i dag. Det var sterk medvind helt til vending, og da lå jeg 50 sekunder foran den forrige rekorden, og jeg håpet at jeg skulle greie det. Men på returen ble det tungt. Søravinden midt i fleisen. Har dere noen ganger drømt at dere er ute og løper? Da går alt i store og utrolig saaakte bevegelser. Sånn kjentes det ut på returen i dag. Det må allikevel ha gått greitt for da jeg klokket meg inn nede ved søppelsuget (start- og målområdet mitt) slo jeg altså den forrige bestetiden med 58 sekunder. Ikke var jeg så hakkanes sliten heller. Det er jeg ikke så glad i heller. Å bli sliten, altså. Å trene utenfor komfortsonen er noe jeg ikke er flink til, jeg må innrømme det. Jeg vet at jeg må det for å bli bedre, men da blir jeg jo så sliten. Og det er vondt. Jeg liker på en måte bare å lunke rundt i mitt jevne, rolige trav. Det blir ikke noen gode tider av det, men noen må bli sist. Det er iallefall det jeg tenker, men jeg vil jo ikke bli sist. Ikke egentlig. Så da må jeg bare bite i det sure eplet, trene jevnere, mer og bedre. Og vondere. Jeg tror jeg i gang.
Jeg så forresten ut som en joggende bomullsdott i dag. Jeg hadde vasket tightsen uten å ta ut toalettpapiret jeg hadde lagt i baklomma sist jeg var ute.
 |
| Ikke vask tight med dopapir i lomma!!! |
mandag 15. august 2011
Min første "ordentlige" intervall-trening!
La meg ta det beste først. I dag var det strålende sol og 24 grader i Tromsø kl 15.30 da jeg startet treningen min. Det er sjelden kost;) På beina har jeg et par flunkende nye Asics sko. Lilla. Asics passer meg helt perfekt, og det er fort gjort å kjøpe nye sko. Asics, god demping, ingen pronasjon, størrelse 38. Ferdig!
Så var det den derre intervall-økta da.... Da jeg signerte treningsplanen ble jeg fortalt at intervall-trening er noe jeg ikke kommer unna dersom jeg ønsker å sette ny pers i Firenze. Og jeg tenkte at 4 x 4 minutter må da kunne gå greitt. Hvor sliten kan jeg bli? Veldig, viste det seg. Så sliten at jeg endret det til 5 x 3. Da jeg hadde jogget ned til der selve inervallene skulle starte, knallet jeg til som om det var 60 meter på skolestafetten i 4. klasse jeg løp. Da blir 4 minutter veeeeldig lenge. Etter 3 minutter klarte jeg ikke mer, og jeg justerte en smule på den treningsplanen...Men jeg tok 5 drag istedet for 4, og jeg løp i 15 minutter i stedet for 16, så alt i alt ble det ikke så verst. Men fy fader så sliten jeg ble. Og midt i det siste draget havnet jeg oppi en skikkelig bratt bakke. En bakke jeg alltid går opp når jeg er på joggetur. Og nå måtte jeg altså komme meg opp der i vesentlig høyere fart. Men jeg klarte det! Sliten, men stolt som en hane! Eventuelt høne!
Og jammen kom det ikke en fyr på sykkel og ropte, "Stå på, flott fart!" Det har aldri skjedd før. Så jeg gikk fra intervall-treningen med en skikkelig god følelse. Det var på en bisarr måte litt morsomt å bli så sliten også;) Jeg hører jeg er litt høyt oppe nå, men det tillater jeg meg i dag;)
RunKeeper fungerte fint, jeg begynner å like den greia der. Den har masse morsomme funksjoner og jeg gleder meg allerede til å se om jeg klarer å holde høyere fart på dragene på neste intervall-økt. Det er utrolig hva man kan måle med disse duppetittene nu for tiden;)
 |
| Veldig fornøyd med disse |
Så var det den derre intervall-økta da.... Da jeg signerte treningsplanen ble jeg fortalt at intervall-trening er noe jeg ikke kommer unna dersom jeg ønsker å sette ny pers i Firenze. Og jeg tenkte at 4 x 4 minutter må da kunne gå greitt. Hvor sliten kan jeg bli? Veldig, viste det seg. Så sliten at jeg endret det til 5 x 3. Da jeg hadde jogget ned til der selve inervallene skulle starte, knallet jeg til som om det var 60 meter på skolestafetten i 4. klasse jeg løp. Da blir 4 minutter veeeeldig lenge. Etter 3 minutter klarte jeg ikke mer, og jeg justerte en smule på den treningsplanen...Men jeg tok 5 drag istedet for 4, og jeg løp i 15 minutter i stedet for 16, så alt i alt ble det ikke så verst. Men fy fader så sliten jeg ble. Og midt i det siste draget havnet jeg oppi en skikkelig bratt bakke. En bakke jeg alltid går opp når jeg er på joggetur. Og nå måtte jeg altså komme meg opp der i vesentlig høyere fart. Men jeg klarte det! Sliten, men stolt som en hane! Eventuelt høne!
Og jammen kom det ikke en fyr på sykkel og ropte, "Stå på, flott fart!" Det har aldri skjedd før. Så jeg gikk fra intervall-treningen med en skikkelig god følelse. Det var på en bisarr måte litt morsomt å bli så sliten også;) Jeg hører jeg er litt høyt oppe nå, men det tillater jeg meg i dag;)
RunKeeper fungerte fint, jeg begynner å like den greia der. Den har masse morsomme funksjoner og jeg gleder meg allerede til å se om jeg klarer å holde høyere fart på dragene på neste intervall-økt. Det er utrolig hva man kan måle med disse duppetittene nu for tiden;)
lørdag 13. august 2011
Ny sesonglengste
I følge mitt nye treningsprogram skulle jeg løpe 15 km i dag. Jeg visste sånn omtrent hvor langt jeg skulle før vending, men så kom sola frem og det ble så deilig å være ute at jeg løp litt lenger enn planlagt. Så det ble faktisk 16,6 km og ny sesonglengste;) Herlig!! Det er jo mer enn 1/3 maraton det.
Det eneste som ikke var helt bra, var at jeg ikke hadde med drikkebeltet. Jeg fant det ikke da jeg skulle ut, det ligger sikkert et veldig smart sted. I kjøleskapet eller i fryseren, foreksempel. Og når jeg ikke hadde drikke med, ble jeg selvfølgelig kjempetørst. Nesten med en gang. Men rett før vending løp jeg inn i et bringebærkjærr. Snakk om flaks. Deilig bringebær, midt i blinken akkurat da. Jeg kikket på RunKeeper da jeg kom hjem, og det er enkelt å se hvor jeg hadde matpausen min;)
Det gikk veldig fint til og begynne med, og farten var helt OK. De siste kilometerne er tunge, jeg er ikke nok trent for slike distanser enda. Men det kommer.
Ikke hadde jeg vondt noe sted heller. Det får jo nesten ikke blitt bedre.
 |
| Ja, jeg løper for livet. Hver gang;) |
Mental gjennomgang av dagens trening
I dag skal jeg etter treningsplanen løpe 15 km. Jeg blir nesten kvalm bare jeg tenker på det. Men kl 14.00 setter jeg i gang. Hvorfor kl 14, når jeg egentlig er en morgenløper? Jeg har lovet å kjøre min kjære datter til fotballhallen, så da blir det sånn. Det betyr at jeg har god tid til å grue meg til å løpe.
Det første jeg tenkte på da jeg våknet i morges var denne treningsøkten. Jeg så for meg hvordan jeg gikk ned trappene og ut til søppelsuget hvor mitt offisielle startpunkt er. Jeg løper nedover mot flyplassen og videre bortover til ridesenteret. Jeg ser meg selv gå oppover den lange bakken mot Hamna, før jeg jogger videre, forbi masta på nordspissen av øya. Etter en time, vet jeg at jeg er veldig sliten, og jeg gleder meg bare til å komme hjem. Jeg ser meg joggende forbi Forskningsparken og at jeg utslitt må gå opp til Universitetet og helt opp til skibrua. Det er 3 km med oppoverbakke, og det er komplett umulig å løpe oppover der. Men i tankene mine denne morgenen, jogger jeg faktisk litt lenger opp i bakken enn jeg gjorde sist. Fremskritt? I alle fall i tankene.
Når jeg endelig er kommet til skibrua er det nedover lenge. Helt ned til Jekta. Og så ser jeg for meg at jeg legger inn en liten ekstrasløyfe før jeg løper oppover Ørneveien og hjem. 15 km blir det.
Jeg kjenner meg egentlig helt ferdig med dagens trening.
 |
| Drømmer om da jeg trente i Firenze sist sommer |
Det første jeg tenkte på da jeg våknet i morges var denne treningsøkten. Jeg så for meg hvordan jeg gikk ned trappene og ut til søppelsuget hvor mitt offisielle startpunkt er. Jeg løper nedover mot flyplassen og videre bortover til ridesenteret. Jeg ser meg selv gå oppover den lange bakken mot Hamna, før jeg jogger videre, forbi masta på nordspissen av øya. Etter en time, vet jeg at jeg er veldig sliten, og jeg gleder meg bare til å komme hjem. Jeg ser meg joggende forbi Forskningsparken og at jeg utslitt må gå opp til Universitetet og helt opp til skibrua. Det er 3 km med oppoverbakke, og det er komplett umulig å løpe oppover der. Men i tankene mine denne morgenen, jogger jeg faktisk litt lenger opp i bakken enn jeg gjorde sist. Fremskritt? I alle fall i tankene.
Når jeg endelig er kommet til skibrua er det nedover lenge. Helt ned til Jekta. Og så ser jeg for meg at jeg legger inn en liten ekstrasløyfe før jeg løper oppover Ørneveien og hjem. 15 km blir det.
Jeg kjenner meg egentlig helt ferdig med dagens trening.
fredag 12. august 2011
Jeg skal prøve å bli en trenings-slave
Jeg har fått hjelp til å lage et treningsprogram som skal hjelpe meg til å sette ny personlig rekord i Firenze 29. november.
Programmet baserer seg på trening tre ganger i uken, noe jeg tror kan være oppnåelig. Jeg er selvfølgelig klar over at det kommer uker hvor jeg ikke klarer å følge planen. Det er mye som kan dukke opp i løpet av drøye tre måender. Men jeg skal gjøre alt jeg kan for å følge planen. Jeg kan være rimelig sta og målrettet. Når jeg vil...
Jeg skal prøve å merke av med grønt etter hvert som øktene gjennomføres, så får vi se hvordan dette går.
Eventuelle løp og andre treningsøkter kommer jeg selvfølgelig til å registrere. Jeg må vel også rapportere dersom jeg skulker unna.
Ønsk meg lykke til!
Programmet baserer seg på trening tre ganger i uken, noe jeg tror kan være oppnåelig. Jeg er selvfølgelig klar over at det kommer uker hvor jeg ikke klarer å følge planen. Det er mye som kan dukke opp i løpet av drøye tre måender. Men jeg skal gjøre alt jeg kan for å følge planen. Jeg kan være rimelig sta og målrettet. Når jeg vil...
Jeg skal prøve å merke av med grønt etter hvert som øktene gjennomføres, så får vi se hvordan dette går.
Eventuelle løp og andre treningsøkter kommer jeg selvfølgelig til å registrere. Jeg må vel også rapportere dersom jeg skulker unna.
Ønsk meg lykke til!
| FIRENZE MARATON | |||
| Økt 1 | Økt 2 | Økt 3 | |
| Uke 32 | 5 km | 15 km | |
| Uke 33 | Intervall 4x4 | 5-8 km | 16 km |
| Uke 34 | Intervall 5x4 | 5-8 km | 17 km |
| Uke 35 | Intervall 2x2 + 4 x 4 | 5-8 km | 18 km |
| Uke 36 | Intervall 10 x 1 | 5- 8 km | 19 km |
| Uke 37 | Intervall 5x4 | 5-8 km | 20 km |
| Uke 38 | Intervall 3x2 + 4x4 | 5-8 km | 21 km |
| Uke 39 | Intervall 12 x 1 | 5 km | 23 km |
| Uke 40 | Intervall 5x5 | 5-8 km | 25 km |
| Uke 41 | Intervall7x3 | 5-8 km | 27 km |
| Uke 42 | Intervall 14x1 | 5-8 km | 29 km |
| Uke 43 | Intervall 6 x 4 | 5-8 km | 31 km |
| Uke 44 | Intervall 4x2 + 4x4 | 5-8 km | 33 km |
| Uke 45 | Intervall 5 x5 | 5-8 km | 25 km |
| Uke 46 | 5-8 km | 5-8 km | 10 km |
| Uke 47 | 5-8 km | Marathon | |
torsdag 11. august 2011
Drittdag!
Fy fader! I dag burde jeg egentlig aldri ha stått opp. En skikkelig drittdag, for å si det mildt. Da jeg kom hjem fra en endeløs dag på jobb hadde jeg mest lyst til bare å ligge på sofaen å grine. Men jeg skjønner jo at det ikke går an, så etter noen timer klarer jeg å ta meg sammen. Så noenlunde iallefall;)
Planen var å løpe en runde på drøyt 5 km. Jeg merker fortsatt på kroppen at jeg løp langt på tirsdag. Etter 1 km hadde verken bein eller hode lyst til å løpe noe særlig mer, men jeg er ikke så glad i å gå i fullt løpe-mundur....Så da ble det til at jeg tok noen intervalldrag istedet. Det ser litt bedre ut (i tilfelle jeg skulle møte noen kjente). Og jeg synes faktisk er litt morsomt også. Mens jeg gikk og løp omhverandre tenkte jeg på en annen som gjorde det. Husker dere Ådne Søndrål? Han småkjekke skøyteløperen som har OL-gull på 1500 meter. Han prøvde en slags intervallvariant på 5000 og 10000 meter. Han var jo elendig til å gå langt i sånn passelig bra fart, så han mente at det kanskje kunne fungere å gå rolig en runde og deretter spurte en runde. Det fungerte ikke, han ble aldri noen langdistanseløper.
Tja, noe må man jo tenke på når man løper, tenker jeg. Og da kan jeg like gjerne tenke på Søndrål som på noe annet.
Når jeg kom hjem for å sjekke den eksakte tiden og distansen på RunKeeper har den spilt meg et puss igjen. Jeg vet at løypa ikke er 7 km lang. Hadde den vært det, hadde jeg satt en uslåelig personlig rekord i dag, og det har jeg helt sikkert ikke gjort.
Allikevel er jeg ganske fornøyd med meg selv. Jeg klarte å mobilisere nok krefter og energi til å komme meg ut. Jeg beveget meg i overkant av 5 km, fikk lurt inn en intervalløkt og forbrant mange kalorier!
Jeg måtte forresten se på et bilde av Søndrål. Enten har han forandret seg veldig, eller så er det jeg som har forandret smak. Han er ikke så kjekk.
Planen var å løpe en runde på drøyt 5 km. Jeg merker fortsatt på kroppen at jeg løp langt på tirsdag. Etter 1 km hadde verken bein eller hode lyst til å løpe noe særlig mer, men jeg er ikke så glad i å gå i fullt løpe-mundur....Så da ble det til at jeg tok noen intervalldrag istedet. Det ser litt bedre ut (i tilfelle jeg skulle møte noen kjente). Og jeg synes faktisk er litt morsomt også. Mens jeg gikk og løp omhverandre tenkte jeg på en annen som gjorde det. Husker dere Ådne Søndrål? Han småkjekke skøyteløperen som har OL-gull på 1500 meter. Han prøvde en slags intervallvariant på 5000 og 10000 meter. Han var jo elendig til å gå langt i sånn passelig bra fart, så han mente at det kanskje kunne fungere å gå rolig en runde og deretter spurte en runde. Det fungerte ikke, han ble aldri noen langdistanseløper.
Tja, noe må man jo tenke på når man løper, tenker jeg. Og da kan jeg like gjerne tenke på Søndrål som på noe annet.
Når jeg kom hjem for å sjekke den eksakte tiden og distansen på RunKeeper har den spilt meg et puss igjen. Jeg vet at løypa ikke er 7 km lang. Hadde den vært det, hadde jeg satt en uslåelig personlig rekord i dag, og det har jeg helt sikkert ikke gjort.
Allikevel er jeg ganske fornøyd med meg selv. Jeg klarte å mobilisere nok krefter og energi til å komme meg ut. Jeg beveget meg i overkant av 5 km, fikk lurt inn en intervalløkt og forbrant mange kalorier!
Jeg måtte forresten se på et bilde av Søndrål. Enten har han forandret seg veldig, eller så er det jeg som har forandret smak. Han er ikke så kjekk.
Bli med på Holmenkollstafetten 2012
Hei alle sammen!
Løp for Livet skal delta på Holmenkollstafetten 2012. Vi skal ha det like morsomt som i år, men vi håper at vi kan klare å stille nok folk denne gangen. I år var vi 4 som løp 2 etapper og det er i grunnen ikke optimalt. Skikkelig kjipt å komme til veksling og så vet du at du bare må fortsette, mens alle rundt deg har skikkelig futt i beina.
Noen av dere som har lyst til å bli med? Målet er å løpe raskere enn i år;)
Se http://www.facebook.com/?ref=home#!/event.php?eid=165916793469199 og meld din interesse der;)
Håper vi sees.
Løp for Livet skal delta på Holmenkollstafetten 2012. Vi skal ha det like morsomt som i år, men vi håper at vi kan klare å stille nok folk denne gangen. I år var vi 4 som løp 2 etapper og det er i grunnen ikke optimalt. Skikkelig kjipt å komme til veksling og så vet du at du bare må fortsette, mens alle rundt deg har skikkelig futt i beina.
 |
| Nesten hele Løp for Livet laget i 2011 |
Noen av dere som har lyst til å bli med? Målet er å løpe raskere enn i år;)
Se http://www.facebook.com/?ref=home#!/event.php?eid=165916793469199 og meld din interesse der;)
Håper vi sees.
tirsdag 9. august 2011
Jeg, en løper!
I dag gikk det ganske lett, gitt. Da jeg endelig klarte å overtale meg selv til å stikke ut, vel og merke
Jeg løp rett i underkant av 14 kilometer dersom jeg skal stole på RunKeeper, og det har jeg tenkt til å gjøre i dag. Nesten 6 minutter fortere enn i forrige uke. Kjempebra, Torill!
Jeg klarte å tenke positivt underveis, og jeg løp i over 1 time før jeg måtte gå. Da gikk jeg riktignok lenge, for da er det 2 kilometer med oppover. Men dette var en flott opplevelse.
Ved lunsjtider i dag bestemte jeg meg for å løpe etter arbeidstid. Sånn omtrent med en gang jeg kom hjem. Men så er det jo det da, at det er så mye annet å gjøre istedet. Interessante greier også. I dag for eksempel hadde jeg av uforklarlige grunner mer lyst til å vaske golvet enn å løpe. Tømme søppel, vaske klær og vanne blomster, samt å pakke ut bagen etter Sandefjord-turen var også morsomt.... Og når det var gjort, begynte det faktisk å bli litt sent. Det så ut som om det skulle begynne å regne også. Ikke var det noe særlig til temperatur heller. Jeg var sliten etter jobb, og kunne trenge å ligge på sofaen i stedet.
Det er rett og slett et under at jeg kom meg ut døra med treningstøyet på! Men som sagt, da jeg endelig kom i gang, gikk det strålende.
Underveis tenkte jeg på mye rart, gitt. Som regel klarer jeg ikke å holde lenge nok på en tanke til at det kommer noe konstruktivt ut av den. Det er liksom bare noe flyktige greier som er innom hjernen et lite øyeblikk, for det forsvinner igjen. Men i dag var det annerledes. Jeg tenkte mye på hvordan jeg skal få lurt til meg noen fridager i løpet av august slik at jeg kanskje kan reise bort noen dager. Og jeg tenkte mye på de fridagene jeg skal ha i september. I oktober tror jeg at jeg ikke har en eneste fridag, og jeg tenkte litt på hvorfor i all verden er det blitt sånn. Går det an å gjøre noe med det? Så er det november da, og da skal jeg jo til Firenze. Og jeg tenkte at det maratonet pinadø skulle ha vært i dag, for i dag var jeg litt i støtet med løpinga. Og jeg kunne se for meg hvordan jeg suste over målstreken og mottok medaljen. Tja, så veldig dyp tankevirksomhet var det kanskje ikke....
Distansen jeg løp i dag er omtrent 1/3 av en helmaraton, og det er ikke ille. Bare to tilsvarende runder, så er jeg i mål. Jeg hadde helt klart ikke orket å gjøre det i dag, men det er fortsatt mange uker til Firenze.
Akkurat i dag føler jeg at jeg er i rute! Så herlig!
Jeg løp rett i underkant av 14 kilometer dersom jeg skal stole på RunKeeper, og det har jeg tenkt til å gjøre i dag. Nesten 6 minutter fortere enn i forrige uke. Kjempebra, Torill!
Jeg klarte å tenke positivt underveis, og jeg løp i over 1 time før jeg måtte gå. Da gikk jeg riktignok lenge, for da er det 2 kilometer med oppover. Men dette var en flott opplevelse.
Ved lunsjtider i dag bestemte jeg meg for å løpe etter arbeidstid. Sånn omtrent med en gang jeg kom hjem. Men så er det jo det da, at det er så mye annet å gjøre istedet. Interessante greier også. I dag for eksempel hadde jeg av uforklarlige grunner mer lyst til å vaske golvet enn å løpe. Tømme søppel, vaske klær og vanne blomster, samt å pakke ut bagen etter Sandefjord-turen var også morsomt.... Og når det var gjort, begynte det faktisk å bli litt sent. Det så ut som om det skulle begynne å regne også. Ikke var det noe særlig til temperatur heller. Jeg var sliten etter jobb, og kunne trenge å ligge på sofaen i stedet.
Det er rett og slett et under at jeg kom meg ut døra med treningstøyet på! Men som sagt, da jeg endelig kom i gang, gikk det strålende.
Underveis tenkte jeg på mye rart, gitt. Som regel klarer jeg ikke å holde lenge nok på en tanke til at det kommer noe konstruktivt ut av den. Det er liksom bare noe flyktige greier som er innom hjernen et lite øyeblikk, for det forsvinner igjen. Men i dag var det annerledes. Jeg tenkte mye på hvordan jeg skal få lurt til meg noen fridager i løpet av august slik at jeg kanskje kan reise bort noen dager. Og jeg tenkte mye på de fridagene jeg skal ha i september. I oktober tror jeg at jeg ikke har en eneste fridag, og jeg tenkte litt på hvorfor i all verden er det blitt sånn. Går det an å gjøre noe med det? Så er det november da, og da skal jeg jo til Firenze. Og jeg tenkte at det maratonet pinadø skulle ha vært i dag, for i dag var jeg litt i støtet med løpinga. Og jeg kunne se for meg hvordan jeg suste over målstreken og mottok medaljen. Tja, så veldig dyp tankevirksomhet var det kanskje ikke....
Distansen jeg løp i dag er omtrent 1/3 av en helmaraton, og det er ikke ille. Bare to tilsvarende runder, så er jeg i mål. Jeg hadde helt klart ikke orket å gjøre det i dag, men det er fortsatt mange uker til Firenze.
Akkurat i dag føler jeg at jeg er i rute! Så herlig!
lørdag 6. august 2011
Rundt og rundt på St Hans Haugen
Det regner og jeg har ikke veldig lyst til å løpe. Det frister mer å ligge på sofaen og lese Ken Follett. Jeg merker at den ene gode underskyldningen etter den andre sniker seg inn i tankene mine. Unnskyldninger for ikke å løpe.
Her kommer et lite utvalg av de gode unnskyldninge;
Det regner
Jeg trenger ikke å løpe i dag, det er lenge til Firenze Marathon
Jeg har bare kjedelige treningsklær
Jeg fortjener å ligge på sofaen
Jeg løp for 2 dager siden
Det blåser
Jeg burde jobbe litt
Det er salg i Bogstadveien
Det er ingen som vet at jeg dropper jogginga
Jeg kommer til å bli sliten
Jeg gidder ikke
Jeg har akkurat dusjet
Det er ikke så lenge siden jeg spiste
Jeg blir sulten snart
Men, undere over alle undere, plutselig står jeg der ute på gata. Nydusja og i kjedelig treningsklær. Klar til å løpe. Det er bare å komme seg videre før jeg ombestemmer meg.
Jeg starter RunKeeper og pulsklokka. Jeg løper nedover Ullevålsveien og ned til St Hanshaugen. Planen er å løpe noen runder her. En runde er 1,2 km, så jeg må noen runder for å få en ordentlig treningsøkt.
Den første runden går kjempefint, selv om det er to oppoverbakker som er skikkelig tunge. Det som er litt merkelig med denne runden, er at det faktisk virker som om det er mer nedover enn oppover. Og det er jo ganske utrolig. Men en grei følelse å ha.
Den andre runden går jeg i den ene av de to bakkene, og på den tredje går jeg i begge. Så da er det i grunnen bare nedoverbakkene jeg løper. Jeg bestemmer meg for å pusse litt på løpeteknikken min i nedoverbakke. Det ser ut som om jeg løper med et spett i ryggen, og jeg lener meg for mye bakover.
Etter den 4. runden treffer jeg Stein Arne. En tidligere kollega fra Nasjonalt senter for telemedin i Tromsø. Flott, da får jeg en velfortjent pause. 5 minutter med hyggelig prat før jeg avslutter med 2 runder til.
Jeg laster inn dataene fra RunKeeper og gleder meg til å se resultatet. Men den drittgreia har bare klart å registrere 2 runder på St Hanshaugen, ikke 6 som jeg faktisk gjennomførte. Så jeg står oppført med en treningsøkt på 1 time og 7 minutter, og jeg tilbakela hele 2,98 km. Jeg er klar over at jeg løper sakte, men det får da være grenser.
Jeg er fornøyd med meg selv og at jeg klarte å kreke meg ut på løping. Jeg er mindre fornøyd med den derre RunKeeper`n.
Her kommer et lite utvalg av de gode unnskyldninge;
Det regner
Jeg trenger ikke å løpe i dag, det er lenge til Firenze Marathon
Jeg har bare kjedelige treningsklær
Jeg fortjener å ligge på sofaen
Jeg løp for 2 dager siden
Det blåser
Jeg burde jobbe litt
Det er salg i Bogstadveien
Det er ingen som vet at jeg dropper jogginga
Jeg kommer til å bli sliten
Jeg gidder ikke
Jeg har akkurat dusjet
Det er ikke så lenge siden jeg spiste
Jeg blir sulten snart
Men, undere over alle undere, plutselig står jeg der ute på gata. Nydusja og i kjedelig treningsklær. Klar til å løpe. Det er bare å komme seg videre før jeg ombestemmer meg.
Jeg starter RunKeeper og pulsklokka. Jeg løper nedover Ullevålsveien og ned til St Hanshaugen. Planen er å løpe noen runder her. En runde er 1,2 km, så jeg må noen runder for å få en ordentlig treningsøkt.
Den første runden går kjempefint, selv om det er to oppoverbakker som er skikkelig tunge. Det som er litt merkelig med denne runden, er at det faktisk virker som om det er mer nedover enn oppover. Og det er jo ganske utrolig. Men en grei følelse å ha.
Den andre runden går jeg i den ene av de to bakkene, og på den tredje går jeg i begge. Så da er det i grunnen bare nedoverbakkene jeg løper. Jeg bestemmer meg for å pusse litt på løpeteknikken min i nedoverbakke. Det ser ut som om jeg løper med et spett i ryggen, og jeg lener meg for mye bakover.
Etter den 4. runden treffer jeg Stein Arne. En tidligere kollega fra Nasjonalt senter for telemedin i Tromsø. Flott, da får jeg en velfortjent pause. 5 minutter med hyggelig prat før jeg avslutter med 2 runder til.
Jeg laster inn dataene fra RunKeeper og gleder meg til å se resultatet. Men den drittgreia har bare klart å registrere 2 runder på St Hanshaugen, ikke 6 som jeg faktisk gjennomførte. Så jeg står oppført med en treningsøkt på 1 time og 7 minutter, og jeg tilbakela hele 2,98 km. Jeg er klar over at jeg løper sakte, men det får da være grenser.
Jeg er fornøyd med meg selv og at jeg klarte å kreke meg ut på løping. Jeg er mindre fornøyd med den derre RunKeeper`n.
torsdag 4. august 2011
Sognsvann rundt
I går deltok jeg for første gang i Sognsvann rundt medsols. Flott arrangement og et lavterskeltilbud som gjør at absolutt alle, uansett form og ambisjoner, kan delta. Perfekt for meg som er livredd for å bli sist i mål. Her velger du jo selv hvor mange runder du vil løpe, du må bare sørge for å være i mål til 19:10. Velger jeg å løpe 1 runde, skal det godt gjøres å komme etter de som løper 5.
Jeg hadde planer om å løpe to runder, helt til jeg oppdaget at jeg hadde lagt igjen astmamedisinen min hjemme. Og uten den er det klin umulig å løpe. Når jeg først har reist helt fra Tromsø for å delta (det er riktignok ikke bare på grunn av løpet jeg er kommet) bør jeg klare å komme meg gjennom en runde om ikke annet.
Når jeg ankommer Sognsvann er det et yrende liv. Det er strålende sol og 25 grader. Det er folk over alt. De fleste bader, soler seg og griller. Og så er det en del av oss som skal løpe. Jeg treffer Tone (Toneklone.blogspot.com) og det viser seg at hun har Ventolin i lomma. Yes, tenker jeg. Dagen er reddet. Det er riktignok ikke den medisinen jeg vanligvis bruker, men satser på at det blir bra.
Jeg legger ut i min sedvanelige fart, og planen er fortsatt å fullføre 2 runder. Starten går fint, jeg merker ikke noe til astmaen. Det går greit i 5 minutter. Det går fortsatt sånn passe greit etter 8 minutter. Men etter en halv runde skjønner jeg fort at medisinen ikke virker som jeg håper, og det blir veldig vanskelig å løpe. Jeg løper en runde, blir løpt forbi av de aller fleste, men er fornøyd allikevel.
Det var som sagt et flott arrangement, og dersom jeg er i Oslo flere onsdager, blir jeg helt sikkert med igjen.
Jeg skulle jo også teste ut RunKeeper`n. Det prosjektet ble det ikke noe av, da jeg hadde glemt å lade telefonen....Ingen strøm. Ingen RunKeeper. Snakk om å være godt forberedt....
Og Tone, det var veldig hyggelig å møte deg;)
 |
| Chiper leies for 40 kr, og da er du med i løpet. |
Jeg hadde planer om å løpe to runder, helt til jeg oppdaget at jeg hadde lagt igjen astmamedisinen min hjemme. Og uten den er det klin umulig å løpe. Når jeg først har reist helt fra Tromsø for å delta (det er riktignok ikke bare på grunn av løpet jeg er kommet) bør jeg klare å komme meg gjennom en runde om ikke annet.
 |
| Vi er klare til start |
Når jeg ankommer Sognsvann er det et yrende liv. Det er strålende sol og 25 grader. Det er folk over alt. De fleste bader, soler seg og griller. Og så er det en del av oss som skal løpe. Jeg treffer Tone (Toneklone.blogspot.com) og det viser seg at hun har Ventolin i lomma. Yes, tenker jeg. Dagen er reddet. Det er riktignok ikke den medisinen jeg vanligvis bruker, men satser på at det blir bra.
 |
| Torill og Tone, helt ute av fokus.... |
Jeg legger ut i min sedvanelige fart, og planen er fortsatt å fullføre 2 runder. Starten går fint, jeg merker ikke noe til astmaen. Det går greit i 5 minutter. Det går fortsatt sånn passe greit etter 8 minutter. Men etter en halv runde skjønner jeg fort at medisinen ikke virker som jeg håper, og det blir veldig vanskelig å løpe. Jeg løper en runde, blir løpt forbi av de aller fleste, men er fornøyd allikevel.
 |
| Torill i farta.... |
Det var som sagt et flott arrangement, og dersom jeg er i Oslo flere onsdager, blir jeg helt sikkert med igjen.
Jeg skulle jo også teste ut RunKeeper`n. Det prosjektet ble det ikke noe av, da jeg hadde glemt å lade telefonen....Ingen strøm. Ingen RunKeeper. Snakk om å være godt forberedt....
Og Tone, det var veldig hyggelig å møte deg;)
mandag 1. august 2011
Testing av RunKeeper
Jeg har gått 2,86 km i dag, nistirrende på iPoden. Jeg tester ut RunKeeper, men stoler ikke helt på den etter at jeg ikke fikk den til å fungere skikkelig i går. Sansynligvis gjorde jeg en feil da jeg prøvde den for første gang, selv om det smerter å måtte innrømme det...
I dag tok den inn GPS-signalene hele veien om ikke annet, og det er jo en bedring fra i går. Bortsett fra da jeg var innom Kiwi og snoket sjokolade og kjøpte en Cola Zero. Og det er like greitt at den ikke klarer å logge det.
Det er en ting jeg umiddelbart ikke liker. Dersom jeg av en eller annen grunn MÅ ta en telefon mens jeg trener (man vet aldri - noen ganger er det så kjedelig å løpe at jeg bare må ringe noen underveis, og det kan jo hende at jeg faller halvdød om også) da stopper hele greia. Stemmer det? Isåfall er det veldig upraktisk. Dersom jeg går i 10 minutter mens jeg prater, kan den jo ikke bare se bort i fra de 10 minuttene. Og hva med de meterne jeg faktisk tilbakelegger? Blir jeg snytt for dem, eller? Hm. Må dobbeltsjekke om det er slik det ser ut. Noen som har erfaring med denne RunKeeper`n?
Når jeg går sakte, registrerer den det, og når jeg går litt fortere logges det også.
Det er en ting jeg umiddelbart ikke liker. Dersom jeg av en eller annen grunn MÅ ta en telefon mens jeg trener (man vet aldri - noen ganger er det så kjedelig å løpe at jeg bare må ringe noen underveis, og det kan jo hende at jeg faller halvdød om også) da stopper hele greia. Stemmer det? Isåfall er det veldig upraktisk. Dersom jeg går i 10 minutter mens jeg prater, kan den jo ikke bare se bort i fra de 10 minuttene. Og hva med de meterne jeg faktisk tilbakelegger? Blir jeg snytt for dem, eller? Hm. Må dobbeltsjekke om det er slik det ser ut. Noen som har erfaring med denne RunKeeper`n?
Når jeg går sakte, registrerer den det, og når jeg går litt fortere logges det også.
Oppover og nedover, alt registreres. Jeg skjønner at dersom jeg skal bruke denne her, kan jeg ikke skryte på meg noen ekstra kilometer, eller pynte litt på tiden. Hmmm - må tenke meg nøye om før jeg eventuelt tar den i bruk.
Og nå over til det visuelle. Hvordan vil dette se ut på skjermen?
Og nå over til det visuelle. Hvordan vil dette se ut på skjermen?
Splits
| km | Pace (min/km) | Elevation (m) |
| 1 | 12:37 | -20 |
| 2 | 10:49 | 8 |
| 3 | 12:12 | 11 |
Jeg kjenner jeg blir irritert, for dette ser ikke ut til å fungere som jeg vil. Når jeg klikker på linken får jeg tilgang til hele profilen min, og det kan jo ikke være sånn. Nå kan det kanskje være slik at jeg får opp all den informasjonen fordi jeg er pålogget, og at det ser annerledes ut fra en annen maskin.
Må få noen til å sjekke det. Fort!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
