Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

mandag 31. januar 2011

Tilbake på SATS etter mange dagers fravær

Jeg hadde egentlig planlagt en skitur i ettermiddag også. Det er godt å få luftet seg litt etter en lang dag på kontoret. Det regnet imidlertid så mye at jeg droppet skituren og dro på SATS istedet. Og det ble en grei økt, synes jeg.

Litt over 5 km på tredemølle. Inkludert intervall-trening.

Litt styrketrening etterpå.

Ny pers på Leg-press;) Jepp!
Lat-Mach

Og så rygg- og mageøvelser.

Jeg er fornøyd.

Av en eller annen grunn har jeg begynt å tenke på bikini-sesongen...Det hadde vært stilig om jeg klarte å stramme opp litt her og der. Så det betyr bare at jeg ikke må sluntre unna treningen. Tanken på sol, sommer og den bikinien gir meg iallefall ekstra motivasjon!
Stranda utenfor Tirrenia, noen kilometer sør for Pisa....jeg sier ikke mer. Noen flere sit-ups....

søndag 30. januar 2011

Snakk om å få trent overkroppen

Har endelig fått ristet av meg de siste ukers døgnet-rundt-jobbing;) Så jeg heiv på meg skia etter at jeg hadde fått med meg NM-stafettene på NRK. Jeg smurte med blått, noe som raskt viste seg var HELT feil. For noe mer bakglatte ski har jeg knapt gått med. Så det ble en real treningsøkt for armer, skuldre, mage og rygg. Det var i grunnen greitt det.

En snau time ble det i dag. Og så i solskinn, da gitt;)

Selv om jeg ikke har trent så mye den siste uka, har jeg klart å gjøre mine små vanlige øvelser. Sit-ups og armhevinger, samt rockeringen foran nyhetssendingene. Og 10 dibs på badekarskanten hver gang jeg er på badet. Har planer om å innføre 10 armhevinger hver gang jeg henter meg kaffe også;). Det vil enten medføre drastisk kutt i kaffedrikkinga, eller så blir jeg armhevings-ekspert. En liten rapport på dette kommer om en måneds tid. Det fungerer fint med Dibsène iallefall. Jeg er blitt merkbart sterkere etter at jeg begynte med dem.

lørdag 22. januar 2011

Har egentlig ikke tid til trening!

Jeg vet at jeg ikke burde si det. Jeg vet at jeg strengt tatt har tid til å sette av en times tid hver dag til å trene. Det er bare det at akkurat nå jobber vi med den største konferansen vi noen gang har arrangert. Og da er det mye å gjøre. Så de siste dagene nå har jeg jobbet fra 7 til 23 , og da er det ikke mye tid igjen.
Men jeg fikk løpt en liten skitur innimellom alle mailene på tirsdag. Og i dag, lørdag tok jeg sjangsen på å stikke på SATS en times tid. Før det var gått 40 minutter hadde jeg mottatt 3 telefoner og ringt 2 selv. Jaja. Men litt trening ble det nå iallefall.

Dagens økt på SATS var 20 minutter med oppvarming på Elipsemaskin. Deretter beinpress, leg-curl, lat mach, armpress og rygg/mage-øvelser.

Alt i alt er jeg relativt fornøyd med at jeg har klart å trene 3 ganger denne uka. Neste uke derimot, ser helsvart ut. Første mulighet er faktisk på fredag. Om jeg orker å la være å bare hive meg på sofaen når jeg kommer hjem er usikkert....

mandag 17. januar 2011

Kjempeflott artikkel om Løp for Livet i lørdagens Nordlys

Nordlys har skrevet en flott artikkel om treningshysteri på den ene siden, og om folk som trener fordi de må på den andre.
Og da kontaktet de meg. Fordi jeg rett og slett løper for livet;)


Som sagt en bra artikkel, hvor mitt arbeid med Løp for Livet også ble beskrevet. Jeg er så fornøyd;)

Nye staver

Hihi - i dag har jeg kjøpt nye langrennsstaver;) Og jeg må si at jeg er overraska over at det skulle være så mye bedre å bruke dem enn de gamle jeg har. Nå er mine gamle riktignok 15 år, og de har bare ei enkel reim rundt håndleddet. Og i min enfoldighet har jeg jo trodd at det var slik de skulle være.

Men nå vet jeg bedre;) Steika ta, nå klarer jeg jo å stake skikkelig;) Skikkelig morsomt var det!

Turen i lysløypa i dag gikk på rekordtid. Om det var fordi stavene virkelig var så mye bedre, eller det var fordi jeg trodde de var det, det spiller ingen rolle;)

søndag 16. januar 2011

Tidlig oppe og ut i skogen

I dag sto jeg klar i løypa før klokka 10. Litt overrasket ovet at jeg var så tidlig ute;) Fordelen med dette var jo at jeg så og si var alene i løypa den første timen. Det var deilig. Det eneste som kunne høres var knirking i snøen ved hvert stavtak og susing i tretoppene. Og etterhvert mine egne hjerteslag...

Nesten 2 timer ute, er fornøyd med dagen.

lørdag 15. januar 2011

Ut på tur

Dagens trening ble en skitur i lysløypa. Har nesten glemt hvor deilig det er å gå på ski. De siste årene har det blitt lite langrenn, jeg må innrømme det.  Men etter at jeg ble syk og ikke lenger klarer å ha på meg alpin-støvler, børstet jeg støv av langrennskia. Jeg må ha en aktivitet som er bra å drive med på vinterstid, og hva er da bedre enn langrenn. Tenker jeg. Jeg kjøpte til og med nye ski og støvler i fjor vinter, og nå "suser" jeg gjennom løypene.

Selv om utstyret nå er på plass, kan jeg med fordel gjøre noe med teknikken. I allefall dersom jeg skal være med på Marcialonga, og det planlegger jeg å gjøre i 2013. Tror jeg trenger såpass tid på meg til å komme i ordentlig langrennsform.

Innimellom skal jeg delta på noen løp, og drømmen er jo som nevnt tidligere å få plass i New York Marathon i gjen. Jeg har iallefall søkt om plass, og krysser fingrene for at det ordner seg. Blir ikke det noe av, blir jeg med i Berlin igjen. Kjenner jeg blir sliten bare ved tanken...Men det er så artig å være med, og det gir meg utrolig mye positiv energi å være sammen med s andre motiverte og flotte mennesker. Det overgår slitet....

 Jeg jobber også med å få på plass et lag til Holmenkollstafetten. Det kommer til å bli knallartig, jeg gleder meg allerede.

Dersom du har lyst til å være med på laget, er det bare å melde fra dette i en kommetar;) Målet er å gjennomføre, og å ha det artig sammen med alle de andre som deltar.

Ellers så gjør jeg jo mine daglige øvelser på stuegulvet. Et par av øvelsene er veldig viktig å gjennomføre, fordi det gjør at jeg klarer å unngå ryggsmerter når jeg løper på asfalt.

søndag 9. januar 2011

Første trening på SATS i det nye året

Endelig. Jeg har ikke hatt energi til å stikke innom der før idag. Gjennomførte en hel grei økt.

24 minutter sykkel

Latmach
Benkepress
Rygg- og mageøvelser

Håper jeg er i gang nå, selv om jeg fortsatt ikke er i slag.

lørdag 8. januar 2011

Northug vant og jeg måtte gjennom to strafferunder...

Northug var helt suveren under dagens etappe av Tour de Ski, og på grunn av han, iallefall indirekte, havnet jeg i to strafferunder. I bil, rundt på byggefeltet der jeg bor.

Jeg har løpt Mørketidsløpet i dag, det kommer jeg tilbake til senere. Fordi jeg valgte å se at Northug vant, fikk jeg det litt travelt da jeg skulle hente startnummeret, noe som endte i at jeg heiv meg i bilen i bare ullongsen! Det oppdaget jeg da jeg hadde kjørt et stykke. Så da var det bare å kjøre tilbake - strafferunde 1. Jeg heiv på meg overtrekksbuksa og kjørte av gårde for andre gang. Litt i Petter Solberg-stil. Og så kom jeg på det - astmamedisinen lå i skapet på badet. Strafferunde 2. Da jeg kjører hjemmefra for tredje gang hadde jeg endelig med meg alt. Bortsett fra refleksvesten.

Selve løpet gikk ikke helt som jeg hadde tenkt. Jeg glemte å starte pulsklokka. Og på IPoden var det bare elendig musikk. Jeg tror det var nyttårskonserten jeg hadde på den. Har dere prøvd å løpe etter sånn musikk noen gang? Det er ikke å anbefale. Og så glemte jeg å ta den astmamedisinen, den lå igjen i bilen.... Og det gikk som det måtte gå. Klarte ikke å puste og jeg måtte kaste opp i en grøft... Jammen er det artig å løpe. Men jeg kom til mål. Tiden vet jeg ikke, men om det ble rekord er vel heller tvilsomt.

Uansett, jeg er fornøyd med dagen;)


Og mens jeg slett meg gjennom løypa i kulda og i mørket, drømte jeg om Toscana. Og sommer. Og sol.

torsdag 6. januar 2011

Enda en rolig treningsøkt

Jeg sliter med astmaen i kulda. Kortisonen jeg spiser klarer vanligvis å holde astmaen i sjakk (en av de mer hyggelige bivirkningene med kortison), men når det er så kaldt som det er nå, holder det ikke.

Så løpeturer eller skiturer blir litt mer slitsomt enn ønskelig, så jeg satser på enda en rolig tur på beina. Så i går kveld ble det en ny times spasertur i nabolaget.

Vel inne, mage- og ryggøvelser.

Som sagt tidligere, jeg er fornøyd med å gå turer også. Jeg har skjønt at kroppen min ikke bestandig spiller på lag med meg. Det er ikke alltid jeg klarer eller orker å gjøre det jeg ønsker, men litt er mye bedre enn ingenting. Så turene mine fortsetter jeg med, selv om treningseffekten selvfølgelig ikke er optimal.

Og i morgen deltar jeg på mila under Mørketidsløpet. Det gleder jeg meg til. Selv om det er meldt kaldt.

Og mens jeg løper den mila skal jeg tenke på den gangen jeg løp New York Marathon. Da blir mila en enkel affære;)
Har forresten meldt meg på til NY Marathon i 2011. Krysser fingrene for at jeg får plass. Det er noe av det mest fantastiske jeg har vært med på. Faktisk.

Måneskinnstur...

riktignok alene (med Sarah McLachlan på øret), men en flott tur allikevel;)

Gårdagens trim ble en times spasertur. Det var så kaldt ute at jeg ikke tok sjangsen på å løpe, må jo holde meg frisk til løpet på lørdag.

Men all aktivitet er bra, så jeg er fornøyd. Alternativet var jo å ligge på sofaen;)

tirsdag 4. januar 2011

Stjerneklart og spikerfeste....

i både oppover og nedover bakke, faktisk. Og spesielt etter at jeg kjørte over en halvfrossen hundebæsj. Så for dere som ikke vet det, blå swix + bæsj = spikerfeste.

Uansett, det ble en fin treningsøkt på en drøy time. Det er jeg fornøyd med.

mandag 3. januar 2011

Årets første treningstur;)

I dag tok jeg meg selv skikkelig i nakken og kledde på meg nesten alt jeg har av stilig (les varmt) treningstøy og annet stæsj. Så iført ull innerst og vindstopper ytterst, piggsko på beina, sjokkrosa lue på toppen, splitter nye handsker og gul reflexvest samt pulsklokke (som jeg har lyst til å bytte ut med en nyere og kulere) la jeg ut på årets første joggetur. Det eneste jeg glemte var astma-medisinen, og det var innmari dumt.....

Da jeg våknet i morges lurte jeg på hvilken form for trening jeg skulle velge i dag. Valget sto mellom å grave frem bilen, som etter å ha vært parkert i oppkjørselen mens jeg selv var i Hemsedal, var blitt helt borte, dra på SATS  eller å jogge ute. Svaret ble i grunnen gitt av seg selv da min kollega Mailinn spurte om jeg visste hva slags vær som er meldt til helga. Det var da jeg kom på det! At jeg skal løpe Mørketidsløpet 8. januar. Så da ble det jogging i dag da. Eller mest gåing, siden jeg glemte astma-medisinen.

Men dere, jeg er i gang;)

lørdag 1. januar 2011

Fortsatt ikke i slag...

..og nå har det gått enda to uker. Prøvene på sykehuset var fine, ingenting som tilsier at sykdommen blusser opp igjen. Og det er jeg selvfølgelig trolig glad for! Men hvorfor i all verden er jeg så sliten og lite klar for trening? Min teori om at det faktisk ikke er så smart å jobbe 100% nå stemmer nok. Men hva skal jeg gjøre? Har i grunnen ikke noe valg.

Selv om formen er laber, har jeg allikevel gått tur hver eneste dag siden forrige oppdatering. Å gå en tur klarer jeg uansett form, det er bare å kle på seg og komme seg ut. Nå i romjula har jeg vært i Hemsedal og hatt godt selskap av min kjære svigerinne på turene. I tillegg til mye frisk luft, har vi fått mange gode og lange samtaler, ispedd mye latter og betraktninger om livet.

Det er litt rart å sitte innendørs i hytta deres, og ha kongeutsikt til alpinanlegget. Uten å kunne bruke det. Det å kjøre alpint er en av de tingene jeg dessverre ikke klarer å gjøre lenger, nervesmertene setter en effektiv stopper for det. Men på den andre siden, det er ikke så ikke å skue utover der, men et glass vin i hånda;)

Jeg håper et jeg snart følger meg i form til å trene litt mer ordentlig. Om 1 uke skal jeg jo løpe 10 km under Mørketidsløpet i Tromsø;)
Related Posts with Thumbnails