Gjennomført intervalløkt = Lykke

Iallefall nesten;) Når jeg sleper meg opp trappene etter en snau times intervalløkt (inkludert oppvarming og nedjogging...) er jeg stolt av meg selv. Følelsen jeg får når jeg har klart å ta meg helt ut er veldig tilfredsstillende. Bare det å få oppleve den følelsen er nesten verdt alt slitet. Håper selvfølgelig at treningen skal gi positivt utslag på de kommende løpene jeg skal delta i også, men akkurat nå er det ikke så viktig.

I fjor var det en knakende god selger på G-Sport som lurte på meg et par Puma sko. Et par lette, lekkerbiskener som i følge selger ville kutte 15 sekunder på kilometeren. Hmmm. Har mine tvil om det, men jeg tok de på meg i dag for første gang på aldri så lenge. Og de er lette å ha på foten, mye lettere enn Asicsen jeg løper med til vanlig. Dempingen blir tilsvarende dårligere, og det er ikke så bra for min skrantne kropp. Men på en slik kort økt som i dag fungerte det ganske greitt. Det er deilig å løpe med lettere sko, men at jeg fløy bortover veien er vel å overdrive en smule.

Sjekket med RunKeeper i etterkant, og det viste seg at 4-minuttersdragene i snitt gikk litt fortere enn sist. Men om det skyldes skoene i seg selv, eller troen på dem, eller rett og slett at jeg tok i mer, er uvisst. Akkurat det klarer ikke selv RunKeeper å si noe fornuftig om;)

Treningsøkten i dag satt langt inne. Jeg har helt frivillig vasket gulvene i dag i et håp om å bli fritatt for trening. Det fungerte dårlig. Jeg har prøvd å lenke meg fast til sofaen, men det nyttet ikke det heller...
Men nå som jeg er ferdig, er alt bare deilig!

Hvor langt er ett minutt?

Det har vært skrevet mye om dette i media de siste ukene. Hvor langt er ett minutt? Svaret ser ut til å være at jo eldre du er, jo fortere går ett minutt. Det kan hende at det er sånn. Men jeg har et alternativt svar på det spørsmålet.

Si at du kommer hjem fra jobben en mandag kl 16.00. La oss ta utgangspunkt i at vi snakker om denne mandagen, for å gjøre ting enklere. La oss si at du har lovet deg selv at du innen kl. 18.00 skal stå klar ute ved søppelsuget (i mitt tilfelle) for å starte ukens intervalltrening. Går de 120 minuttene fort eller sakte? Fort! Veldig fort.

Så er du i gang med intervalløkten, og på planen står det at du skal løpe så fort du klarer i 4 minutter, for så å gå i 4 minutter. Så skal dette gjentas 5 ganger. Går de 4 minuttene hvor du skal løpe fort eller sakte? Veldig sakte! Du løper og løper og løper. Du venter så lenge du klarer før du ser på klokka første gang. Hvor lang tid er det gått? Rett i overkant av 1 minutt! Du løper videre, sliter deg fremover. Før du igjen ser på klokka. Bare for å oppdage at du så vidt er halvveis. Jeg spør enda en gang. Går de 4 minuttene fort eller sakte? Svaret er SAKTE!!!

Så svaret på spørsmålet om hvor langt ett minutt er, avhenger mer av form enn av alder....

Jeg har som dere kanskje forstår vært gjennom en intervalløkt i dag. Og de 4 minuttene som dragene varer er fantastisk lange. Det første minuttet går helt fint, det andre går greit. I løpet av det tredje begynner jeg å telle lyktestolpene jeg løper forbi for å få noe annet enn sekunder å tenke på, og i det fjerde minuttet tenker jeg bare på at jeg snart dør. Men jeg klarte det! Og jeg toppet det hele med en kjempespurt på 1 minutt i overbakke.

Knall, Torill!

Min første "ordentlige" intervall-trening!

La meg ta det beste først. I dag var det strålende sol og 24 grader i Tromsø kl 15.30 da jeg startet  treningen min. Det er sjelden kost;) På beina har jeg et par flunkende nye Asics sko. Lilla. Asics passer meg helt perfekt, og det er fort gjort å kjøpe nye sko. Asics, god demping, ingen pronasjon, størrelse 38. Ferdig!

Veldig fornøyd med disse

Så var det den derre intervall-økta da.... Da jeg signerte treningsplanen ble jeg fortalt at intervall-trening er noe jeg ikke kommer unna dersom jeg ønsker å sette ny pers i Firenze. Og jeg tenkte at 4 x 4 minutter må da kunne gå greitt. Hvor sliten kan jeg bli? Veldig, viste det seg. Så sliten at jeg endret det til 5 x 3. Da jeg hadde jogget ned til der selve inervallene skulle starte, knallet jeg til som om det var 60 meter på skolestafetten i 4. klasse jeg løp. Da blir 4 minutter veeeeldig lenge. Etter 3 minutter klarte jeg ikke mer, og jeg justerte en smule på den treningsplanen...Men jeg tok 5 drag istedet for 4, og jeg løp i 15 minutter i stedet for 16, så alt i alt ble det ikke så verst. Men fy fader så sliten jeg ble. Og midt i det siste draget havnet jeg oppi en skikkelig bratt bakke. En bakke jeg alltid går opp når jeg er på joggetur. Og nå måtte jeg altså komme meg opp der i vesentlig høyere fart. Men jeg klarte det! Sliten, men stolt som en hane! Eventuelt høne!

Og jammen kom det ikke en fyr på sykkel og ropte, "Stå på, flott fart!" Det har aldri skjedd før. Så jeg gikk fra intervall-treningen med en skikkelig god følelse. Det var på en bisarr måte litt morsomt å bli så sliten også;) Jeg hører jeg er litt høyt oppe nå, men det tillater jeg meg i dag;)

RunKeeper fungerte fint, jeg begynner å like den greia der. Den har masse morsomme funksjoner og jeg gleder meg allerede til å se om jeg klarer å holde høyere fart på dragene på neste intervall-økt. Det er utrolig hva man kan måle med disse duppetittene nu for tiden;)

Drittdag!

Fy fader! I dag burde jeg egentlig aldri ha stått opp. En skikkelig drittdag, for å si det mildt. Da jeg kom hjem fra en endeløs dag på jobb hadde jeg mest lyst til bare å ligge på sofaen å grine. Men jeg skjønner jo at det ikke går an, så etter noen timer klarer jeg å ta meg sammen. Så noenlunde iallefall;)

Planen var å løpe en runde på drøyt 5 km. Jeg merker fortsatt på kroppen at jeg løp langt på tirsdag. Etter 1 km hadde verken bein eller hode lyst til å løpe noe særlig mer, men jeg er ikke så glad i å gå i fullt løpe-mundur....Så da ble det til at jeg tok noen intervalldrag istedet. Det ser litt bedre ut (i tilfelle jeg skulle møte noen kjente). Og jeg synes faktisk er litt morsomt også. Mens jeg gikk og løp omhverandre tenkte jeg på en annen som gjorde det. Husker dere Ådne Søndrål? Han småkjekke skøyteløperen som har OL-gull på 1500 meter. Han prøvde en slags intervallvariant på 5000 og 10000 meter. Han var jo elendig til å gå langt i sånn passelig bra fart, så han mente at det kanskje kunne fungere å gå rolig en runde og deretter spurte en runde. Det fungerte ikke, han ble aldri noen langdistanseløper.

Tja, noe må man jo tenke på når man løper, tenker jeg. Og da kan jeg like gjerne tenke på Søndrål som på noe annet.

Når jeg kom hjem for å sjekke den eksakte tiden og distansen på RunKeeper har den spilt meg et puss igjen. Jeg vet at løypa ikke er 7 km lang. Hadde den vært det, hadde jeg satt en uslåelig personlig rekord i dag, og det har jeg helt sikkert ikke gjort.

Allikevel er jeg ganske fornøyd med meg selv. Jeg klarte å mobilisere nok krefter og energi til å komme meg ut. Jeg beveget meg i overkant av 5 km, fikk lurt inn en intervalløkt og forbrant mange kalorier!

Jeg måtte forresten se på et bilde av Søndrål. Enten har han forandret seg veldig, eller så er det jeg som har forandret smak. Han er ikke så kjekk.