Drittdag!

Fy fader! I dag burde jeg egentlig aldri ha stått opp. En skikkelig drittdag, for å si det mildt. Da jeg kom hjem fra en endeløs dag på jobb hadde jeg mest lyst til bare å ligge på sofaen å grine. Men jeg skjønner jo at det ikke går an, så etter noen timer klarer jeg å ta meg sammen. Så noenlunde iallefall;)

Planen var å løpe en runde på drøyt 5 km. Jeg merker fortsatt på kroppen at jeg løp langt på tirsdag. Etter 1 km hadde verken bein eller hode lyst til å løpe noe særlig mer, men jeg er ikke så glad i å gå i fullt løpe-mundur....Så da ble det til at jeg tok noen intervalldrag istedet. Det ser litt bedre ut (i tilfelle jeg skulle møte noen kjente). Og jeg synes faktisk er litt morsomt også. Mens jeg gikk og løp omhverandre tenkte jeg på en annen som gjorde det. Husker dere Ådne Søndrål? Han småkjekke skøyteløperen som har OL-gull på 1500 meter. Han prøvde en slags intervallvariant på 5000 og 10000 meter. Han var jo elendig til å gå langt i sånn passelig bra fart, så han mente at det kanskje kunne fungere å gå rolig en runde og deretter spurte en runde. Det fungerte ikke, han ble aldri noen langdistanseløper.

Tja, noe må man jo tenke på når man løper, tenker jeg. Og da kan jeg like gjerne tenke på Søndrål som på noe annet.

Når jeg kom hjem for å sjekke den eksakte tiden og distansen på RunKeeper har den spilt meg et puss igjen. Jeg vet at løypa ikke er 7 km lang. Hadde den vært det, hadde jeg satt en uslåelig personlig rekord i dag, og det har jeg helt sikkert ikke gjort.

Allikevel er jeg ganske fornøyd med meg selv. Jeg klarte å mobilisere nok krefter og energi til å komme meg ut. Jeg beveget meg i overkant av 5 km, fikk lurt inn en intervalløkt og forbrant mange kalorier!

Jeg måtte forresten se på et bilde av Søndrål. Enten har han forandret seg veldig, eller så er det jeg som har forandret smak. Han er ikke så kjekk.