I dag gikk det ganske lett, gitt. Da jeg endelig klarte å overtale meg selv til å stikke ut, vel og merke
Jeg løp rett i underkant av 14 kilometer dersom jeg skal stole på RunKeeper, og det har jeg tenkt til å gjøre i dag. Nesten 6 minutter fortere enn i forrige uke. Kjempebra, Torill!
Jeg klarte å tenke positivt underveis, og jeg løp i over 1 time før jeg måtte gå. Da gikk jeg riktignok lenge, for da er det 2 kilometer med oppover. Men dette var en flott opplevelse.
Ved lunsjtider i dag bestemte jeg meg for å løpe etter arbeidstid. Sånn omtrent med en gang jeg kom hjem. Men så er det jo det da, at det er så mye annet å gjøre istedet. Interessante greier også. I dag for eksempel hadde jeg av uforklarlige grunner mer lyst til å vaske golvet enn å løpe. Tømme søppel, vaske klær og vanne blomster, samt å pakke ut bagen etter Sandefjord-turen var også morsomt.... Og når det var gjort, begynte det faktisk å bli litt sent. Det så ut som om det skulle begynne å regne også. Ikke var det noe særlig til temperatur heller. Jeg var sliten etter jobb, og kunne trenge å ligge på sofaen i stedet.
Det er rett og slett et under at jeg kom meg ut døra med treningstøyet på! Men som sagt, da jeg endelig kom i gang, gikk det strålende.
Underveis tenkte jeg på mye rart, gitt. Som regel klarer jeg ikke å holde lenge nok på en tanke til at det kommer noe konstruktivt ut av den. Det er liksom bare noe flyktige greier som er innom hjernen et lite øyeblikk, for det forsvinner igjen. Men i dag var det annerledes. Jeg tenkte mye på hvordan jeg skal få lurt til meg noen fridager i løpet av august slik at jeg kanskje kan reise bort noen dager. Og jeg tenkte mye på de fridagene jeg skal ha i september. I oktober tror jeg at jeg ikke har en eneste fridag, og jeg tenkte litt på hvorfor i all verden er det blitt sånn. Går det an å gjøre noe med det? Så er det november da, og da skal jeg jo til Firenze. Og jeg tenkte at det maratonet pinadø skulle ha vært i dag, for i dag var jeg litt i støtet med løpinga. Og jeg kunne se for meg hvordan jeg suste over målstreken og mottok medaljen. Tja, så veldig dyp tankevirksomhet var det kanskje ikke....
Distansen jeg løp i dag er omtrent 1/3 av en helmaraton, og det er ikke ille. Bare to tilsvarende runder, så er jeg i mål. Jeg hadde helt klart ikke orket å gjøre det i dag, men det er fortsatt mange uker til Firenze.
Akkurat i dag føler jeg at jeg er i rute! Så herlig!