I dag gikk det ganske lett, gitt. Da jeg endelig klarte å overtale meg selv til å stikke ut, vel og merke
Jeg løp rett i underkant av 14 kilometer dersom jeg skal stole på RunKeeper, og det har jeg tenkt til å gjøre i dag. Nesten 6 minutter fortere enn i forrige uke. Kjempebra, Torill!
Jeg klarte å tenke positivt underveis, og jeg løp i over 1 time før jeg måtte gå. Da gikk jeg riktignok lenge, for da er det 2 kilometer med oppover. Men dette var en flott opplevelse.
Ved lunsjtider i dag bestemte jeg meg for å løpe etter arbeidstid. Sånn omtrent med en gang jeg kom hjem. Men så er det jo det da, at det er så mye annet å gjøre istedet. Interessante greier også. I dag for eksempel hadde jeg av uforklarlige grunner mer lyst til å vaske golvet enn å løpe. Tømme søppel, vaske klær og vanne blomster, samt å pakke ut bagen etter Sandefjord-turen var også morsomt.... Og når det var gjort, begynte det faktisk å bli litt sent. Det så ut som om det skulle begynne å regne også. Ikke var det noe særlig til temperatur heller. Jeg var sliten etter jobb, og kunne trenge å ligge på sofaen i stedet.
Det er rett og slett et under at jeg kom meg ut døra med treningstøyet på! Men som sagt, da jeg endelig kom i gang, gikk det strålende.
Underveis tenkte jeg på mye rart, gitt. Som regel klarer jeg ikke å holde lenge nok på en tanke til at det kommer noe konstruktivt ut av den. Det er liksom bare noe flyktige greier som er innom hjernen et lite øyeblikk, for det forsvinner igjen. Men i dag var det annerledes. Jeg tenkte mye på hvordan jeg skal få lurt til meg noen fridager i løpet av august slik at jeg kanskje kan reise bort noen dager. Og jeg tenkte mye på de fridagene jeg skal ha i september. I oktober tror jeg at jeg ikke har en eneste fridag, og jeg tenkte litt på hvorfor i all verden er det blitt sånn. Går det an å gjøre noe med det? Så er det november da, og da skal jeg jo til Firenze. Og jeg tenkte at det maratonet pinadø skulle ha vært i dag, for i dag var jeg litt i støtet med løpinga. Og jeg kunne se for meg hvordan jeg suste over målstreken og mottok medaljen. Tja, så veldig dyp tankevirksomhet var det kanskje ikke....
Distansen jeg løp i dag er omtrent 1/3 av en helmaraton, og det er ikke ille. Bare to tilsvarende runder, så er jeg i mål. Jeg hadde helt klart ikke orket å gjøre det i dag, men det er fortsatt mange uker til Firenze.
Akkurat i dag føler jeg at jeg er i rute! Så herlig!
Viser innlegg med etiketten RunKeeper. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten RunKeeper. Vis alle innlegg
tirsdag 9. august 2011
lørdag 6. august 2011
Rundt og rundt på St Hans Haugen
Det regner og jeg har ikke veldig lyst til å løpe. Det frister mer å ligge på sofaen og lese Ken Follett. Jeg merker at den ene gode underskyldningen etter den andre sniker seg inn i tankene mine. Unnskyldninger for ikke å løpe.
Her kommer et lite utvalg av de gode unnskyldninge;
Det regner
Jeg trenger ikke å løpe i dag, det er lenge til Firenze Marathon
Jeg har bare kjedelige treningsklær
Jeg fortjener å ligge på sofaen
Jeg løp for 2 dager siden
Det blåser
Jeg burde jobbe litt
Det er salg i Bogstadveien
Det er ingen som vet at jeg dropper jogginga
Jeg kommer til å bli sliten
Jeg gidder ikke
Jeg har akkurat dusjet
Det er ikke så lenge siden jeg spiste
Jeg blir sulten snart
Men, undere over alle undere, plutselig står jeg der ute på gata. Nydusja og i kjedelig treningsklær. Klar til å løpe. Det er bare å komme seg videre før jeg ombestemmer meg.
Jeg starter RunKeeper og pulsklokka. Jeg løper nedover Ullevålsveien og ned til St Hanshaugen. Planen er å løpe noen runder her. En runde er 1,2 km, så jeg må noen runder for å få en ordentlig treningsøkt.
Den første runden går kjempefint, selv om det er to oppoverbakker som er skikkelig tunge. Det som er litt merkelig med denne runden, er at det faktisk virker som om det er mer nedover enn oppover. Og det er jo ganske utrolig. Men en grei følelse å ha.
Den andre runden går jeg i den ene av de to bakkene, og på den tredje går jeg i begge. Så da er det i grunnen bare nedoverbakkene jeg løper. Jeg bestemmer meg for å pusse litt på løpeteknikken min i nedoverbakke. Det ser ut som om jeg løper med et spett i ryggen, og jeg lener meg for mye bakover.
Etter den 4. runden treffer jeg Stein Arne. En tidligere kollega fra Nasjonalt senter for telemedin i Tromsø. Flott, da får jeg en velfortjent pause. 5 minutter med hyggelig prat før jeg avslutter med 2 runder til.
Jeg laster inn dataene fra RunKeeper og gleder meg til å se resultatet. Men den drittgreia har bare klart å registrere 2 runder på St Hanshaugen, ikke 6 som jeg faktisk gjennomførte. Så jeg står oppført med en treningsøkt på 1 time og 7 minutter, og jeg tilbakela hele 2,98 km. Jeg er klar over at jeg løper sakte, men det får da være grenser.
Jeg er fornøyd med meg selv og at jeg klarte å kreke meg ut på løping. Jeg er mindre fornøyd med den derre RunKeeper`n.
Her kommer et lite utvalg av de gode unnskyldninge;
Det regner
Jeg trenger ikke å løpe i dag, det er lenge til Firenze Marathon
Jeg har bare kjedelige treningsklær
Jeg fortjener å ligge på sofaen
Jeg løp for 2 dager siden
Det blåser
Jeg burde jobbe litt
Det er salg i Bogstadveien
Det er ingen som vet at jeg dropper jogginga
Jeg kommer til å bli sliten
Jeg gidder ikke
Jeg har akkurat dusjet
Det er ikke så lenge siden jeg spiste
Jeg blir sulten snart
Men, undere over alle undere, plutselig står jeg der ute på gata. Nydusja og i kjedelig treningsklær. Klar til å løpe. Det er bare å komme seg videre før jeg ombestemmer meg.
Jeg starter RunKeeper og pulsklokka. Jeg løper nedover Ullevålsveien og ned til St Hanshaugen. Planen er å løpe noen runder her. En runde er 1,2 km, så jeg må noen runder for å få en ordentlig treningsøkt.
Den første runden går kjempefint, selv om det er to oppoverbakker som er skikkelig tunge. Det som er litt merkelig med denne runden, er at det faktisk virker som om det er mer nedover enn oppover. Og det er jo ganske utrolig. Men en grei følelse å ha.
Den andre runden går jeg i den ene av de to bakkene, og på den tredje går jeg i begge. Så da er det i grunnen bare nedoverbakkene jeg løper. Jeg bestemmer meg for å pusse litt på løpeteknikken min i nedoverbakke. Det ser ut som om jeg løper med et spett i ryggen, og jeg lener meg for mye bakover.
Etter den 4. runden treffer jeg Stein Arne. En tidligere kollega fra Nasjonalt senter for telemedin i Tromsø. Flott, da får jeg en velfortjent pause. 5 minutter med hyggelig prat før jeg avslutter med 2 runder til.
Jeg laster inn dataene fra RunKeeper og gleder meg til å se resultatet. Men den drittgreia har bare klart å registrere 2 runder på St Hanshaugen, ikke 6 som jeg faktisk gjennomførte. Så jeg står oppført med en treningsøkt på 1 time og 7 minutter, og jeg tilbakela hele 2,98 km. Jeg er klar over at jeg løper sakte, men det får da være grenser.
Jeg er fornøyd med meg selv og at jeg klarte å kreke meg ut på løping. Jeg er mindre fornøyd med den derre RunKeeper`n.
mandag 1. august 2011
Testing av RunKeeper
Jeg har gått 2,86 km i dag, nistirrende på iPoden. Jeg tester ut RunKeeper, men stoler ikke helt på den etter at jeg ikke fikk den til å fungere skikkelig i går. Sansynligvis gjorde jeg en feil da jeg prøvde den for første gang, selv om det smerter å måtte innrømme det...
I dag tok den inn GPS-signalene hele veien om ikke annet, og det er jo en bedring fra i går. Bortsett fra da jeg var innom Kiwi og snoket sjokolade og kjøpte en Cola Zero. Og det er like greitt at den ikke klarer å logge det.
Det er en ting jeg umiddelbart ikke liker. Dersom jeg av en eller annen grunn MÅ ta en telefon mens jeg trener (man vet aldri - noen ganger er det så kjedelig å løpe at jeg bare må ringe noen underveis, og det kan jo hende at jeg faller halvdød om også) da stopper hele greia. Stemmer det? Isåfall er det veldig upraktisk. Dersom jeg går i 10 minutter mens jeg prater, kan den jo ikke bare se bort i fra de 10 minuttene. Og hva med de meterne jeg faktisk tilbakelegger? Blir jeg snytt for dem, eller? Hm. Må dobbeltsjekke om det er slik det ser ut. Noen som har erfaring med denne RunKeeper`n?
Når jeg går sakte, registrerer den det, og når jeg går litt fortere logges det også.
Det er en ting jeg umiddelbart ikke liker. Dersom jeg av en eller annen grunn MÅ ta en telefon mens jeg trener (man vet aldri - noen ganger er det så kjedelig å løpe at jeg bare må ringe noen underveis, og det kan jo hende at jeg faller halvdød om også) da stopper hele greia. Stemmer det? Isåfall er det veldig upraktisk. Dersom jeg går i 10 minutter mens jeg prater, kan den jo ikke bare se bort i fra de 10 minuttene. Og hva med de meterne jeg faktisk tilbakelegger? Blir jeg snytt for dem, eller? Hm. Må dobbeltsjekke om det er slik det ser ut. Noen som har erfaring med denne RunKeeper`n?
Når jeg går sakte, registrerer den det, og når jeg går litt fortere logges det også.
Oppover og nedover, alt registreres. Jeg skjønner at dersom jeg skal bruke denne her, kan jeg ikke skryte på meg noen ekstra kilometer, eller pynte litt på tiden. Hmmm - må tenke meg nøye om før jeg eventuelt tar den i bruk.
Og nå over til det visuelle. Hvordan vil dette se ut på skjermen?
Og nå over til det visuelle. Hvordan vil dette se ut på skjermen?
Splits
| km | Pace (min/km) | Elevation (m) |
| 1 | 12:37 | -20 |
| 2 | 10:49 | 8 |
| 3 | 12:12 | 11 |
Jeg kjenner jeg blir irritert, for dette ser ikke ut til å fungere som jeg vil. Når jeg klikker på linken får jeg tilgang til hele profilen min, og det kan jo ikke være sånn. Nå kan det kanskje være slik at jeg får opp all den informasjonen fordi jeg er pålogget, og at det ser annerledes ut fra en annen maskin.
Må få noen til å sjekke det. Fort!
søndag 31. juli 2011
Sesonglengste!
Sliten! Tørst! Fornøyd! Jeg løp 14,22 km i dag, og det er Sesonglengste! Iallefall er det det RunKeeper fortalte meg da jeg plottet inn ruta på forhånd. Jeg aktiverte programmet på iPonen da jeg startet å løpe, men etter 8,9 km forsvant GPS-signalene og hele greia stoppet opp. Når jeg kikket på www.runkeeper.com da jeg kom hjem så det ut som om jeg hadde løpt fra masta på nordspissen, tvers over øya i pinlig rett linje, før jeg hadde lagt meg ned i en blåbæretue. Skikkelig irriterende, men det ser ut som at RunKeeper kan være et greit hjelpemiddel til logging av løpinga. Så lenge GPS-signalene er der...
Jeg har slanget meg på verandaen i hele dag, men jeg har kjent at jeg har hatt mye "spring" i beina. Og da er det bare å komme seg ut, mens lysten til å løpe er der.
Det gikk fint i 7 minutter. Da gikk skolissene opp. Måtte selvfølgelig stoppe for å knyte dem, og jeg reiste meg altfor fort opp igjen. Svimmel på grunn av litt lavt blodtrykk. Lærer aldri... Etter omtrent 14 minutter er det en oppoverbakke som jeg på forhånd hadde bestemt meg for å gå opp slik at jeg skulle holde lenger. Og så gikk det fint lenge. Jeg hadde bra musikk på øret, og ikke hadde jeg vondt noe sted heller.
Da jeg hadde løpt en snau time begynte jeg av alle ting å tenke på dette blogginnlegget, og at jeg skulle skrive noe om den mentale bryteren som det er så viktig for meg å ha stilt inn riktig. For når jeg skal løpe mer enn en time, må jeg virkelig ville det. Jeg tar meg selv i å tenke følgende mens jeg løp (bare ramset opp etterhvert som jeg husker dem) "nå er jeg sliten", "det er ingen som ser meg, nå kan jeg gå litt", "hvis jeg løper litt saktere nå, blir det lettere å slå rekorden nesten gang", "det er så fint vær i dag, det gjør ingenting om jeg bruker ekstra lang tid. Det er så fint å være ute i sola", "ånei, der går det noen foran meg. Jeg må gå jeg også, for hvis jeg løper forbi dem må jeg sikkert stoppe rett etterpå fordi jeg er så sliten og da tar de meg igjen, og så må jeg løpe forbi enda en gang". Og så videre.
Er det rart at det ikke går så fort med meg?
Etter omtrent 10 km blir det ille. Da skal jeg tvers over øya, fra den ene siden til den andre, og det er mye oppover. Og jeg er så sliten og hodet er fullt av kreative og fikse negative tanker. Den mentale bryteren min er helt klart ikke riktig innstilt. Jeg går hele veien fra Forskningsparken, gjennom universitetsområdet og videre til jeg er på toppen av Tverrforbindelsen. Men derfra og hjem er det nesten bare nedover, og jeg får en positiv opplevelse med å kunne løpe hele den siste kilometeren hjem.
Vel fremme slenger jeg meg ned på gressplenen og nyter sola i noen minutter. Sliten. Men ikke helt utslitt. Da jeg skal reise meg for å gå inn, protesterer den stakkars kroppen min. Den hadde det veldig fint der i horisontal stilling på plenen.
Og når jeg først driver å tester ut RunKeeper kan jeg legge ut det som ble registrert før de tidligere omtalte signalene nektet å la seg fange inn.
Men som sagt, jeg er kjempefornøyd med at jeg løp/jogget/gikk/sto 14,22 km i dag. I dusjen drømte jeg om Toscana, og jeg gleder meg til å reise dit igjen. Det er bare det at jeg må gjennomføre de 42 km før jeg virkelig kan kose meg og nyte noe av alt det Toscana har å by på:)
Jeg har slanget meg på verandaen i hele dag, men jeg har kjent at jeg har hatt mye "spring" i beina. Og da er det bare å komme seg ut, mens lysten til å løpe er der.
Det gikk fint i 7 minutter. Da gikk skolissene opp. Måtte selvfølgelig stoppe for å knyte dem, og jeg reiste meg altfor fort opp igjen. Svimmel på grunn av litt lavt blodtrykk. Lærer aldri... Etter omtrent 14 minutter er det en oppoverbakke som jeg på forhånd hadde bestemt meg for å gå opp slik at jeg skulle holde lenger. Og så gikk det fint lenge. Jeg hadde bra musikk på øret, og ikke hadde jeg vondt noe sted heller.
Da jeg hadde løpt en snau time begynte jeg av alle ting å tenke på dette blogginnlegget, og at jeg skulle skrive noe om den mentale bryteren som det er så viktig for meg å ha stilt inn riktig. For når jeg skal løpe mer enn en time, må jeg virkelig ville det. Jeg tar meg selv i å tenke følgende mens jeg løp (bare ramset opp etterhvert som jeg husker dem) "nå er jeg sliten", "det er ingen som ser meg, nå kan jeg gå litt", "hvis jeg løper litt saktere nå, blir det lettere å slå rekorden nesten gang", "det er så fint vær i dag, det gjør ingenting om jeg bruker ekstra lang tid. Det er så fint å være ute i sola", "ånei, der går det noen foran meg. Jeg må gå jeg også, for hvis jeg løper forbi dem må jeg sikkert stoppe rett etterpå fordi jeg er så sliten og da tar de meg igjen, og så må jeg løpe forbi enda en gang". Og så videre.
Er det rart at det ikke går så fort med meg?
Etter omtrent 10 km blir det ille. Da skal jeg tvers over øya, fra den ene siden til den andre, og det er mye oppover. Og jeg er så sliten og hodet er fullt av kreative og fikse negative tanker. Den mentale bryteren min er helt klart ikke riktig innstilt. Jeg går hele veien fra Forskningsparken, gjennom universitetsområdet og videre til jeg er på toppen av Tverrforbindelsen. Men derfra og hjem er det nesten bare nedover, og jeg får en positiv opplevelse med å kunne løpe hele den siste kilometeren hjem.
Vel fremme slenger jeg meg ned på gressplenen og nyter sola i noen minutter. Sliten. Men ikke helt utslitt. Da jeg skal reise meg for å gå inn, protesterer den stakkars kroppen min. Den hadde det veldig fint der i horisontal stilling på plenen.
Og når jeg først driver å tester ut RunKeeper kan jeg legge ut det som ble registrert før de tidligere omtalte signalene nektet å la seg fange inn.
Men som sagt, jeg er kjempefornøyd med at jeg løp/jogget/gikk/sto 14,22 km i dag. I dusjen drømte jeg om Toscana, og jeg gleder meg til å reise dit igjen. Det er bare det at jeg må gjennomføre de 42 km før jeg virkelig kan kose meg og nyte noe av alt det Toscana har å by på:)
lørdag 30. juli 2011
Dagen derpå
Fy fader, jeg er skikkelig støl etter de 13 km i går kveld. Jeg kjenner det i låra, hoftene og i skuldrene. Ærrè mulig...på høy tid å komme i gang med disse noe lengre turene.
For å løse litt opp i slitne muskler, går jeg en tur i skogen med min kjære datter. Blåbæra og multene er modne. Så bra, så får jeg i meg noen antioksidanter i samme slengen;)
Den høyre hofta er begynt å "murre" igjen. Jeg er litt bekymret for den, jeg må si det. Det var jo på grunn av den jeg bare kunne drive med alternativ trening de siste 5 ukene før New York Marathon. Ikke optimal oppladning, men jeg kom jo til mål. Jeg krysser fingrene for at den kjennes bedre ut i morgen. Har planer om en kort joggetur da.
Så var det det der med å måle hvor langt jeg har løpt. Polar + Wolkswagen Polo blir upraktisk i lengden... Endomondo som jeg ser flere bruker, klarer jeg ikke å laste ned på iPhonen min, så nå tester jeg ut noe som heter Runkeeper. Det ser ut til å kunne fungere. Men jeg har enda ikke funnet ut hvordan jeg kan legge kart over løpeturene mine ut her, uten at leserne får innsyn i hele greia. Må teste det litt mer.
Hører humring og undertrykt fnising fra sofaen.. Datter Martine har pinadø meldt meg på til Wipeout!
Ærrè mulig, sier jeg for andre gang i dag. Men jeg pleier aldri å bli trukket ut til noe som helst, så jeg er ikke veldig bekymret for å bli plukket ut her heller. Og sansynligvis sammenfaller en eventuell deltakelse der med Firenze-turen.
For å løse litt opp i slitne muskler, går jeg en tur i skogen med min kjære datter. Blåbæra og multene er modne. Så bra, så får jeg i meg noen antioksidanter i samme slengen;)
Den høyre hofta er begynt å "murre" igjen. Jeg er litt bekymret for den, jeg må si det. Det var jo på grunn av den jeg bare kunne drive med alternativ trening de siste 5 ukene før New York Marathon. Ikke optimal oppladning, men jeg kom jo til mål. Jeg krysser fingrene for at den kjennes bedre ut i morgen. Har planer om en kort joggetur da.
Så var det det der med å måle hvor langt jeg har løpt. Polar + Wolkswagen Polo blir upraktisk i lengden... Endomondo som jeg ser flere bruker, klarer jeg ikke å laste ned på iPhonen min, så nå tester jeg ut noe som heter Runkeeper. Det ser ut til å kunne fungere. Men jeg har enda ikke funnet ut hvordan jeg kan legge kart over løpeturene mine ut her, uten at leserne får innsyn i hele greia. Må teste det litt mer.
Hører humring og undertrykt fnising fra sofaen.. Datter Martine har pinadø meldt meg på til Wipeout!
Ærrè mulig, sier jeg for andre gang i dag. Men jeg pleier aldri å bli trukket ut til noe som helst, så jeg er ikke veldig bekymret for å bli plukket ut her heller. Og sansynligvis sammenfaller en eventuell deltakelse der med Firenze-turen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
