Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

Kosthold

Jeg har alltid spist ganske sunt og variert, men etter at jeg begynte og løpe regelmessig er jeg blitt enda flinkere.

Da jeg ble syk og måtte begynne med Prednisolon, gikk jeg opp 12 kg på kort tid, og bare det er jo en ekstra motivasjon for å ha et sunt og variert kosthold. De kiloene vil jeg selvfølgelig bli kvitt. Pr august 2011 gjenstår 4 gjenstridige kilo.

Jeg har ikke tro på noen snarveier i matveien for å gå ned i vekt. Det eneste som hjelper er å bruke tid, fornuft og spise smart. Det er iallefall min erfaring og det er det eneste som fungerer for meg.

Da jeg fikk diagnosen min ble det enda viktigere å spise sunt, og for å kunne gi kroppen min de beste forutsetninger, har jeg nettopp fullført 30 SP i Kosthold og helse. Jeg vurderer å fortsette og utdanne meg videre til ernæringsfysiolog, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få tid.

Jeg spiser 4 måltider pr dag, i tillegg til mye frukt. For meg er dette et fornuftig opplegg.
Related Posts with Thumbnails