I følge treningsprogrammet skulle jeg løpe mellom 5 og 8 km i dag. Det ble 5,1 km. Litt fordi jeg hadde lyst til å slå rekorden fra forrige uke og litt fordi jeg skulle på møte kl 18.30 i forbindelse med loppemarkedet klassen til datter Martine skal arrangere på lørdag. Jeg rakk både løping og lopping, det er bra.
Jeg hadde som sagt bestemt meg for å prøve å slå rekorden fra forrige uke på den litt utradisjonelle distansen 5,13 km. Så nede ved søppelsluket (fortsatt mitt offisielle startpunkt) sto jeg klar med pulsklokke og RunKeeper og prøvde å starte begge samtidig, mens jeg også konsentrerte meg om å få en god start. Jeg har erfart at det er lett å tape mange sekunder dersom det blir fomling med tidtakerutstyret;) Jeg har en mellomtid nede i krysset ved flyplassen. 4 sekunder bak tiden fra forrige uke. Fader også.
Jeg legger derfor inn et aldri så lite drag (her kommer intervall-treninga mi jammen til nytte) og ved vending er jeg nesten et halvt minutt foran. Yuhuu! Bare resten igjen, tenker jeg, mens jeg pustende og pesende sliter meg videre. Det går helt strålende helt til den siste oppoverbakken. Den er ikke så bratt, men den er så uhorvelig laaaang. Det rare er at den strekningen ikke virker spesielt lang i begynnelsen av turen, når jeg løper denne nedover. Jeg lokker frem Stae Torill, og jeg kaster meg over søppelsluket på en tid som er 47 sekunder raskere enn i forrige uke!
Hvor skal dette ende? Herlig følelse! Og det loppemarkedmøtet ble bare et pliktløp.
Viser innlegg med etiketten Om å være fornøyd. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Om å være fornøyd. Vis alle innlegg
onsdag 24. august 2011
lørdag 20. august 2011
Bestetider er til for å brytes
I følge treningsplanen min skulle jeg løpe 16 km i dag. Jeg så på en måte frem til å løpe i dag, jeg følte meg i fin form, selv om det ble sent i går kveld og jeg ikke skulle ha drukket det siste glasset med vin.
På vei mot Sandnessundbrua kjente jeg et blaff av lykke. Jeg tenkte på hvor heldig jeg er som faktisk kan løpe. Jeg tenkte på hvor heldig jeg er som er i ganske god form, at jeg faktisk kommer til å klare å gjennomføre min tredje maraton om noen uker. Jeg er i bedre form enn mange friske mennesker. For drøyt to år siden var det ikke mange som ville satse pengene sine på at jeg noengang ville løpe igjen. Jeg var kanskje den eneste... I dag er jeg kjempeglad for at jeg klarte å dra meg selv opp av den grøfta Churg-Strauss dyttet meg ned i. Han dyttet hardt! Jeg kunne ha ligget der fortsatt.
I dag har jeg egentlig ikke så mye å klage over. Jeg fungerer ganske fint, jeg jobber, riktignok bare i 50% stilling akkurat nå. Men jeg skal klare å komme tilbake for fullt på jobb også. Det er jeg sikker på.
I helga har jeg besøk av ei god venninne. Vi lager god mat og drikker vin. Ser på romantiske kjærlighetsfilmer på video og snakker om kjærligeten og livet forøvrig. Hun er enda ikke fyllt 40, men har hatt to hjerteinnfarkt, og lever nå livet sitt med pacemaker. Hun har 20% hjertekapasitet, men er i full jobb, som direktør på en av byens hoteller. Hun er mer aktiv enn mange med full hjertekapasitet. Det er ikke så mye som stopper henne. Fordi hun har bestemt seg for å leve livet så godt hun kan.
Og det er jo sånn det er. Man får til akkurat det man vil;)
Og i dag løp jeg kjempefort (alt er relativt), jeg var lykkelig, og gruset bestetiden min med 6 minutter!
På vei mot Sandnessundbrua kjente jeg et blaff av lykke. Jeg tenkte på hvor heldig jeg er som faktisk kan løpe. Jeg tenkte på hvor heldig jeg er som er i ganske god form, at jeg faktisk kommer til å klare å gjennomføre min tredje maraton om noen uker. Jeg er i bedre form enn mange friske mennesker. For drøyt to år siden var det ikke mange som ville satse pengene sine på at jeg noengang ville løpe igjen. Jeg var kanskje den eneste... I dag er jeg kjempeglad for at jeg klarte å dra meg selv opp av den grøfta Churg-Strauss dyttet meg ned i. Han dyttet hardt! Jeg kunne ha ligget der fortsatt.
I dag har jeg egentlig ikke så mye å klage over. Jeg fungerer ganske fint, jeg jobber, riktignok bare i 50% stilling akkurat nå. Men jeg skal klare å komme tilbake for fullt på jobb også. Det er jeg sikker på.
I helga har jeg besøk av ei god venninne. Vi lager god mat og drikker vin. Ser på romantiske kjærlighetsfilmer på video og snakker om kjærligeten og livet forøvrig. Hun er enda ikke fyllt 40, men har hatt to hjerteinnfarkt, og lever nå livet sitt med pacemaker. Hun har 20% hjertekapasitet, men er i full jobb, som direktør på en av byens hoteller. Hun er mer aktiv enn mange med full hjertekapasitet. Det er ikke så mye som stopper henne. Fordi hun har bestemt seg for å leve livet så godt hun kan.
Og det er jo sånn det er. Man får til akkurat det man vil;)
Og i dag løp jeg kjempefort (alt er relativt), jeg var lykkelig, og gruset bestetiden min med 6 minutter!
mandag 15. august 2011
Min første "ordentlige" intervall-trening!
La meg ta det beste først. I dag var det strålende sol og 24 grader i Tromsø kl 15.30 da jeg startet treningen min. Det er sjelden kost;) På beina har jeg et par flunkende nye Asics sko. Lilla. Asics passer meg helt perfekt, og det er fort gjort å kjøpe nye sko. Asics, god demping, ingen pronasjon, størrelse 38. Ferdig!
Så var det den derre intervall-økta da.... Da jeg signerte treningsplanen ble jeg fortalt at intervall-trening er noe jeg ikke kommer unna dersom jeg ønsker å sette ny pers i Firenze. Og jeg tenkte at 4 x 4 minutter må da kunne gå greitt. Hvor sliten kan jeg bli? Veldig, viste det seg. Så sliten at jeg endret det til 5 x 3. Da jeg hadde jogget ned til der selve inervallene skulle starte, knallet jeg til som om det var 60 meter på skolestafetten i 4. klasse jeg løp. Da blir 4 minutter veeeeldig lenge. Etter 3 minutter klarte jeg ikke mer, og jeg justerte en smule på den treningsplanen...Men jeg tok 5 drag istedet for 4, og jeg løp i 15 minutter i stedet for 16, så alt i alt ble det ikke så verst. Men fy fader så sliten jeg ble. Og midt i det siste draget havnet jeg oppi en skikkelig bratt bakke. En bakke jeg alltid går opp når jeg er på joggetur. Og nå måtte jeg altså komme meg opp der i vesentlig høyere fart. Men jeg klarte det! Sliten, men stolt som en hane! Eventuelt høne!
Og jammen kom det ikke en fyr på sykkel og ropte, "Stå på, flott fart!" Det har aldri skjedd før. Så jeg gikk fra intervall-treningen med en skikkelig god følelse. Det var på en bisarr måte litt morsomt å bli så sliten også;) Jeg hører jeg er litt høyt oppe nå, men det tillater jeg meg i dag;)
RunKeeper fungerte fint, jeg begynner å like den greia der. Den har masse morsomme funksjoner og jeg gleder meg allerede til å se om jeg klarer å holde høyere fart på dragene på neste intervall-økt. Det er utrolig hva man kan måle med disse duppetittene nu for tiden;)
 |
| Veldig fornøyd med disse |
Så var det den derre intervall-økta da.... Da jeg signerte treningsplanen ble jeg fortalt at intervall-trening er noe jeg ikke kommer unna dersom jeg ønsker å sette ny pers i Firenze. Og jeg tenkte at 4 x 4 minutter må da kunne gå greitt. Hvor sliten kan jeg bli? Veldig, viste det seg. Så sliten at jeg endret det til 5 x 3. Da jeg hadde jogget ned til der selve inervallene skulle starte, knallet jeg til som om det var 60 meter på skolestafetten i 4. klasse jeg løp. Da blir 4 minutter veeeeldig lenge. Etter 3 minutter klarte jeg ikke mer, og jeg justerte en smule på den treningsplanen...Men jeg tok 5 drag istedet for 4, og jeg løp i 15 minutter i stedet for 16, så alt i alt ble det ikke så verst. Men fy fader så sliten jeg ble. Og midt i det siste draget havnet jeg oppi en skikkelig bratt bakke. En bakke jeg alltid går opp når jeg er på joggetur. Og nå måtte jeg altså komme meg opp der i vesentlig høyere fart. Men jeg klarte det! Sliten, men stolt som en hane! Eventuelt høne!
Og jammen kom det ikke en fyr på sykkel og ropte, "Stå på, flott fart!" Det har aldri skjedd før. Så jeg gikk fra intervall-treningen med en skikkelig god følelse. Det var på en bisarr måte litt morsomt å bli så sliten også;) Jeg hører jeg er litt høyt oppe nå, men det tillater jeg meg i dag;)
RunKeeper fungerte fint, jeg begynner å like den greia der. Den har masse morsomme funksjoner og jeg gleder meg allerede til å se om jeg klarer å holde høyere fart på dragene på neste intervall-økt. Det er utrolig hva man kan måle med disse duppetittene nu for tiden;)
tirsdag 9. august 2011
Jeg, en løper!
I dag gikk det ganske lett, gitt. Da jeg endelig klarte å overtale meg selv til å stikke ut, vel og merke
Jeg løp rett i underkant av 14 kilometer dersom jeg skal stole på RunKeeper, og det har jeg tenkt til å gjøre i dag. Nesten 6 minutter fortere enn i forrige uke. Kjempebra, Torill!
Jeg klarte å tenke positivt underveis, og jeg løp i over 1 time før jeg måtte gå. Da gikk jeg riktignok lenge, for da er det 2 kilometer med oppover. Men dette var en flott opplevelse.
Ved lunsjtider i dag bestemte jeg meg for å løpe etter arbeidstid. Sånn omtrent med en gang jeg kom hjem. Men så er det jo det da, at det er så mye annet å gjøre istedet. Interessante greier også. I dag for eksempel hadde jeg av uforklarlige grunner mer lyst til å vaske golvet enn å løpe. Tømme søppel, vaske klær og vanne blomster, samt å pakke ut bagen etter Sandefjord-turen var også morsomt.... Og når det var gjort, begynte det faktisk å bli litt sent. Det så ut som om det skulle begynne å regne også. Ikke var det noe særlig til temperatur heller. Jeg var sliten etter jobb, og kunne trenge å ligge på sofaen i stedet.
Det er rett og slett et under at jeg kom meg ut døra med treningstøyet på! Men som sagt, da jeg endelig kom i gang, gikk det strålende.
Underveis tenkte jeg på mye rart, gitt. Som regel klarer jeg ikke å holde lenge nok på en tanke til at det kommer noe konstruktivt ut av den. Det er liksom bare noe flyktige greier som er innom hjernen et lite øyeblikk, for det forsvinner igjen. Men i dag var det annerledes. Jeg tenkte mye på hvordan jeg skal få lurt til meg noen fridager i løpet av august slik at jeg kanskje kan reise bort noen dager. Og jeg tenkte mye på de fridagene jeg skal ha i september. I oktober tror jeg at jeg ikke har en eneste fridag, og jeg tenkte litt på hvorfor i all verden er det blitt sånn. Går det an å gjøre noe med det? Så er det november da, og da skal jeg jo til Firenze. Og jeg tenkte at det maratonet pinadø skulle ha vært i dag, for i dag var jeg litt i støtet med løpinga. Og jeg kunne se for meg hvordan jeg suste over målstreken og mottok medaljen. Tja, så veldig dyp tankevirksomhet var det kanskje ikke....
Distansen jeg løp i dag er omtrent 1/3 av en helmaraton, og det er ikke ille. Bare to tilsvarende runder, så er jeg i mål. Jeg hadde helt klart ikke orket å gjøre det i dag, men det er fortsatt mange uker til Firenze.
Akkurat i dag føler jeg at jeg er i rute! Så herlig!
Jeg løp rett i underkant av 14 kilometer dersom jeg skal stole på RunKeeper, og det har jeg tenkt til å gjøre i dag. Nesten 6 minutter fortere enn i forrige uke. Kjempebra, Torill!
Jeg klarte å tenke positivt underveis, og jeg løp i over 1 time før jeg måtte gå. Da gikk jeg riktignok lenge, for da er det 2 kilometer med oppover. Men dette var en flott opplevelse.
Ved lunsjtider i dag bestemte jeg meg for å løpe etter arbeidstid. Sånn omtrent med en gang jeg kom hjem. Men så er det jo det da, at det er så mye annet å gjøre istedet. Interessante greier også. I dag for eksempel hadde jeg av uforklarlige grunner mer lyst til å vaske golvet enn å løpe. Tømme søppel, vaske klær og vanne blomster, samt å pakke ut bagen etter Sandefjord-turen var også morsomt.... Og når det var gjort, begynte det faktisk å bli litt sent. Det så ut som om det skulle begynne å regne også. Ikke var det noe særlig til temperatur heller. Jeg var sliten etter jobb, og kunne trenge å ligge på sofaen i stedet.
Det er rett og slett et under at jeg kom meg ut døra med treningstøyet på! Men som sagt, da jeg endelig kom i gang, gikk det strålende.
Underveis tenkte jeg på mye rart, gitt. Som regel klarer jeg ikke å holde lenge nok på en tanke til at det kommer noe konstruktivt ut av den. Det er liksom bare noe flyktige greier som er innom hjernen et lite øyeblikk, for det forsvinner igjen. Men i dag var det annerledes. Jeg tenkte mye på hvordan jeg skal få lurt til meg noen fridager i løpet av august slik at jeg kanskje kan reise bort noen dager. Og jeg tenkte mye på de fridagene jeg skal ha i september. I oktober tror jeg at jeg ikke har en eneste fridag, og jeg tenkte litt på hvorfor i all verden er det blitt sånn. Går det an å gjøre noe med det? Så er det november da, og da skal jeg jo til Firenze. Og jeg tenkte at det maratonet pinadø skulle ha vært i dag, for i dag var jeg litt i støtet med løpinga. Og jeg kunne se for meg hvordan jeg suste over målstreken og mottok medaljen. Tja, så veldig dyp tankevirksomhet var det kanskje ikke....
Distansen jeg løp i dag er omtrent 1/3 av en helmaraton, og det er ikke ille. Bare to tilsvarende runder, så er jeg i mål. Jeg hadde helt klart ikke orket å gjøre det i dag, men det er fortsatt mange uker til Firenze.
Akkurat i dag føler jeg at jeg er i rute! Så herlig!
tirsdag 26. juli 2011
Det hjelper å ta seg selv i nakken!
Flott sommervær i Tromsø i dag! Når arbeidsdagen er over, er det deilig å sitte på verandaen med ei bok, og hold dere fast, ett glass vann. Skulle nesten tro at jeg visste at jeg skulle løpe uten at jeg visste det....
Poenget er iallefall at jeg klarte å ta meg selv i nakken og løfte meg ut av stolen, inn i joggeskoa og ut på veien. Og kan jeg likesågodt løpe. Før jeg rekker å ombestemme meg.
Det blir en bra joggetur. Er strålende fornøyd med meg selv. Og tiden? Den neste beste jeg har løpt på:)
Knall, Torill!!!
Poenget er iallefall at jeg klarte å ta meg selv i nakken og løfte meg ut av stolen, inn i joggeskoa og ut på veien. Og kan jeg likesågodt løpe. Før jeg rekker å ombestemme meg.
Det blir en bra joggetur. Er strålende fornøyd med meg selv. Og tiden? Den neste beste jeg har løpt på:)
Knall, Torill!!!
onsdag 18. mai 2011
Steike ta, nå er jeg så fornøyd med meg selv!
Jeg løp den nye løypa mi på nytt i dag, og tiden ble 34 min og 44 sekunder. En forbedring på nøyaktig 2 minutter og 30 sekunder! Det er jammen meg bra;) Og så kan jeg begynne å grue meg til neste gang jeg skal løpe, for jeg holdt på å dø i dag. Jeg ble skikkelig sliten, men så er det vel også det som er poenget.
Tørre fakta:
Tid: 34:44
Max puls: 185
Snitt puls: 175
Kcal: 405
Jeg har forresten akkurat lest boka til Haruki Murakami, "Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping". Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping kommer det mer om senere.
Men bare så det er sagt, denne Haruki Murakami fikk jeg virkelig sansen for. Både som forfatter og person. Må på en bokhandel å kjøpe noe av alt det andre han har skrevet.
Tørre fakta:
Tid: 34:44
Max puls: 185
Snitt puls: 175
Kcal: 405
Jeg har forresten akkurat lest boka til Haruki Murakami, "Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping". Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping kommer det mer om senere.
Men bare så det er sagt, denne Haruki Murakami fikk jeg virkelig sansen for. Både som forfatter og person. Må på en bokhandel å kjøpe noe av alt det andre han har skrevet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
