Løp for livet: Steike ta, nå er jeg så fornøyd med meg selv!

Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

onsdag 18. mai 2011

Steike ta, nå er jeg så fornøyd med meg selv!

Jeg løp den nye løypa mi på nytt i dag, og tiden ble 34 min og 44 sekunder. En forbedring på nøyaktig 2 minutter og 30 sekunder! Det er jammen meg bra;) Og så kan jeg begynne å grue meg til neste gang jeg skal løpe, for jeg holdt på å dø i dag. Jeg ble skikkelig sliten, men så er det vel også det som er poenget.

Tørre fakta:
Tid: 34:44
Max puls: 185
Snitt puls: 175
Kcal: 405

Jeg har forresten akkurat lest boka til Haruki Murakami, "Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping". Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping kommer det mer om senere.

Men bare så det er sagt, denne Haruki Murakami fikk jeg virkelig sansen for. Både som forfatter og person. Må på en bokhandel å kjøpe noe av alt det andre han har skrevet.

2 kommentarer:

Frk. Løpeskjørt18. mai 2011 kl. 12:33
Det er så deilig når man klarer å slå seg selv! Grattis med ny pers!
SvarSlett
Svar
Torill Berg18. mai 2011 kl. 14:01
Takker;) Ja, det er skikkelig herlig! Og det gjør at man holder motivasjonen opp;) Enda en dag til iallefall...
SvarSlett
Svar