Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

mandag 16. mai 2011

Holmenkollstafetten!

Løp for Livet stilte med eget lag på Holmenkollstafetten. Sammen med 2200 andre lag. Og som vanlig denne dagen var Oslo overfyllt av tightskledde, mer eller mindre spreke mennesker. Sprek eller ikke sprek - det viktigste er å delta.


Det er artig å være med på slike arrangement, hvor det er idrettsgleden, mer enn selve prestasjonen som er det viktigste. Mens jeg sto og ventet på å få pinnen på 10ende etappe var det mye ekte idrettsglede å se. Glade kolleger og venner som stolte og slitne etter vel overstått etappe sendte kompisen sin avgårde med et hjertelig "Lykke til" og "Stå på"! Det er vel akkurat slik det skal være?

Løp for Livet-laget gjorde en flott innsats! Vi kom til mål i fin stil. Neste år blir det enda bedre, nå har vi nemlig planer om å trene litt mer;)
Lagt inn av kl.
Etiketter:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)
Related Posts with Thumbnails