Løp for livet: Sommarøy - et lite paradis

Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

søndag 22. mai 2011

Sommarøy - et lite paradis

Dagens løpetur gikk på Sommarøya. I skikkelig vind! Men sol og pent vær, og fin temperatur. Så det kunne nesten ikke vært bedre. Prøvde meg med litt mer fart på musikken i dag, men jeg får det virkelig ikke til å stemme. Som jeg har sagt tidligere, jeg må visst ha rolig musikk på øret når jeg løper i slike vakre omgivelser. Og tiden? Den ble litt bedre enn i går;)

Tørre fakta:
Tid: 37:14
Makspuls: 182
Snittpuls: 149