Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

mandag 16. mai 2011

En overraskende ankermann på Holmenkollstafetten!

Mitt lag - Løp for Livet - stilte som flere kjenner til til start under årets Holmenkollstafett. Flere av de som skulle løpe hadde jeg aldri møtt før, og det var derfor en utfordring å finne riktig vedkommende å veksle med.

Det gikk heldigvis stort sett greitt, men jeg fikk jo ikke sett alle som løp på laget , i og med at jeg var stasjonert langt oppe på Slemdal med ansvar for etappe 10 og 11.

Overraskelsen var mildt sagt stor da vi så følgende oppslag i VG:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts with Thumbnails