Løp for livet: Alt jeg ikke gjorde....

Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

tirsdag 31. mai 2011

Alt jeg ikke gjorde....

Det ble tre runder rundt Sognsvann i dag også. Og i mye bedre fart enn sist, og det er jeg jo strålende fornøyd med;)

Riktignok løp jeg en mil, men jeg kunne ha gjort ganske mye mer. Se bare her;

Her kunne jeg ha tatt armhevinger, knebøy, dips og sit-ups. Bare for å nevne noe. Men gjorde jeg det? Ehhh - nei.

Og så er det dette med at jeg har inngått ett veddemål om å delta i et Triathlon....Og da burde jeg ha tatt en svømmetur. Jeg gjorde selvfølgelig ikke det heller.