Jeg satt på denne verandaen da og kikket utover der jeg hadde planlagt å løpe. Ned mot flyplassen, over brua til Kvaløya og bortover i retning Sommarøya. Det ser skikkelig langt ut når man sitter sånn og skuer utover. Og jeg tenkte, skal jeg liksom løpe helt dit? Ikke det at jeg skulle løpe helt til Sommarøya da, kun i den retningen.
Jeg fikk en mail i går kveld som gjorde at jeg endelig fikk satt i gang med å løpe litt lenger enn det jeg har gjort på lenge. Mailen kom fra Firenze. Fra maraton-kontoret. Og plutselig kom det løpet veldig nærme. Nesten ubehagelig nærme, må jeg innrømme. I mailen står det at jeg må huske på å ta med den originale legeerklæringen på at jeg er i stand til å løpe 42 km. Akkurat da lurte jeg litt på hvordan legen min kunne utstede den erklæringen.
Jeg skal ikke skuffe verken legen eller meg selv, så i dag ble det altså 13 kilometer med jogging. Sakte jogging, skal jeg kanskje heller si. Og litt gange innimellom. Den brua er tung å løpe over altså. Og så to ganger da gitt. Jeg løp forbi en bensinstasjon på veien og hadde jeg hatt med penger da skulle jeg kjøpt is og brus. Jeg var sliten, tørst og godtesjuk. Ingen god kombinasjon når jeg er ute på langtrening.
De første 3 km frem til brua gikk strålende, grei fart og ingen "vondter" noe sted. Jeg går deler av brua oppover, og blir forbiløpt av ei uforskammet sprek ungjente. Nedover brua går selvfølgelig fint, og det samme gjør det helt bort til der jeg snur. Bare med unntak av at jeg har lyst til å stoppe på den bensinstasjonen da. Jeg snur og det går igjen helt greit til brua. Men der må jeg gå, hele veien opp, og jeg kjenner at det gjør vondt på baksiden av det høyre låret. Ikke veldig vondt, men nok til at jeg må dra litt på det ene beinet oppover. Men på toppen av brua begynner jeg å løpe igjen og klarer det frem til det er ca 1 km igjen. Jeg må innrømme at jeg gikk mesteparten av disse siste 1000 meterne.
Men alt i alt ble det en god treningsøkt, og jeg er kjempefornøyd med at turen ble så lang som 13 km. Jeg har dessverre ikke en pulsklokke som måler hvor langt jeg har løper. Det betyr at jeg må sette meg i bilen når jeg kom hjem for å sjekke distansen. 13, 2 km for å være helt nøyaktig. Litt klønete å måtte ut med bilen hver gang jeg har løpt, så jeg må nok investere i en ny pulsklokke.
I morgen, kanskje?
Min datter Martine sto på verandaen med telelinse og tok bilder av brua på den tiden jeg løp der. Og gjett hva? Hun fikk meg med? Veldig utydelig, og bildet er veldig forstørret. Men jeg er der, i den mintgrønne iForm-løpet skjorta;)
 |
| Brua fortagrafert med 300 linse |
 |
| Brua, veldig forstørret. |
Dersom du ser veldig godt etter ser dere et hode og en mintgrønn iForm-løpet skjorte litt foran og til høyre for bil nummer to fra venstre..... Jo, det er meg!
