Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

fredag 29. juli 2011

13 km i herlig sommervær

Det er ikke ofte jeg må vente til kvelden med å løpe fordi det er for varmt. Men i dag måtte jeg det, sola skinte fra skyfri himmel, og varmegradene var ganske mange. Jeg har ikke gradestokk, men det var godt og varmt på verandaen i allefall.

Jeg satt på denne verandaen da og kikket utover der jeg hadde planlagt å løpe. Ned mot flyplassen, over brua til Kvaløya og bortover i retning Sommarøya. Det ser skikkelig langt ut når man sitter sånn og skuer utover. Og jeg tenkte, skal jeg liksom løpe helt dit? Ikke det at jeg skulle løpe helt til Sommarøya da, kun i den retningen.

Jeg fikk en mail i går kveld som gjorde at jeg endelig fikk satt i gang med å løpe litt lenger enn det jeg har gjort på lenge. Mailen kom fra Firenze. Fra maraton-kontoret. Og plutselig kom det løpet veldig nærme. Nesten ubehagelig nærme, må jeg innrømme. I mailen står det at jeg må huske på å ta med den originale legeerklæringen på at jeg er i stand til å løpe 42 km. Akkurat da lurte jeg litt på hvordan legen min kunne utstede den erklæringen.

Jeg skal ikke skuffe verken legen eller meg selv, så i dag ble det altså 13 kilometer med jogging. Sakte jogging, skal jeg kanskje heller si. Og litt gange innimellom. Den brua er tung å løpe over altså. Og så to ganger da gitt. Jeg løp forbi en bensinstasjon på veien og hadde jeg hatt med penger da skulle jeg kjøpt is og brus. Jeg var sliten, tørst og godtesjuk. Ingen god kombinasjon når jeg er ute på langtrening.

De første 3 km frem til brua gikk strålende, grei fart og ingen "vondter" noe sted. Jeg går deler av brua oppover, og blir forbiløpt av ei uforskammet sprek ungjente. Nedover brua går selvfølgelig fint, og det samme gjør det helt bort til der jeg snur. Bare med unntak av at jeg har lyst til å stoppe på den bensinstasjonen da. Jeg snur og det går igjen helt greit til brua. Men der må jeg gå, hele veien opp, og jeg kjenner at det gjør vondt på baksiden av det høyre låret. Ikke veldig vondt, men nok til at jeg må dra litt på det ene beinet oppover. Men på toppen av brua begynner jeg å løpe igjen og klarer det frem til det er ca 1 km igjen. Jeg må innrømme at jeg gikk mesteparten av disse siste 1000 meterne.

Men alt i alt ble det en god treningsøkt, og jeg er kjempefornøyd med at turen ble så lang som 13 km. Jeg har dessverre ikke en pulsklokke som måler hvor langt jeg har løper. Det betyr at jeg må sette meg i bilen når jeg kom hjem for å sjekke distansen. 13, 2 km for å være helt nøyaktig. Litt klønete å måtte ut med bilen hver gang jeg har løpt, så jeg må nok investere i en ny pulsklokke.

I morgen, kanskje?

Min datter Martine sto på verandaen med telelinse og tok bilder av brua på den tiden jeg løp der. Og gjett hva? Hun fikk meg med? Veldig utydelig, og bildet er veldig forstørret. Men jeg er der, i den mintgrønne iForm-løpet skjorta;)

Brua fortagrafert med 300 linse

Brua, veldig forstørret. 

Dersom du ser veldig godt etter ser dere et hode og en mintgrønn iForm-løpet skjorte litt foran og til høyre for bil nummer to fra venstre..... Jo, det er meg!

6 kommentarer:

  1. Hehe, kult at du er med på bildet. :o)

    Har du en smarttelefon, eller i alle fall en telefon med GPS? Da kan du laste ned Endomondo eller et annet løpeprogram så får du sjekket distanse og tid. :o) Om du pleier å ha med deg telefonen da.

    SvarSlett
  2. Vi flirte godt da vi oppdaget det:)
    Ja, tlf er alltid med. Har en iPhone 3, og har prøvd å laste ned endomodo. Får feilmelding, sier at det måbvære sorteste 4, eller noe sånt. Når jeg ikke får til ting med en gang blir jeg utålmodig og forbanna, så jeg har vel ikke prøvd så mange ganger. Lettere å gå å handle liksom. Har lastet ned noe som heter runkeeper, men har ikke prøvd den enda.

    Jeg skal sørover på tirsdag og fungerer litt på å være med på sognsvann på onsdag. Hvor mange pleier å delta, og hvor fort løper folk? Jeg liker ikke å komme sist:)

    SvarSlett
  3. Rart du ikke fikk lastet ned Endomondo. Søsteren min har også iPhone 3 og det gikk helt fint. Men jeg har hørt RunKeeper også er bra, så den funker nok helt fint. :o)
    Noen løper kjempefort, noen middels og noen sakte som meg. Mange løper 1 runde, noen 2, noen 3 og noen få 4 eller 5. Jeg har aldri vært sist, det har alltid vært noen som kommer i mål etter meg som har løpt flere runder. Trodde jeg var sist da jeg løp 3, men jaggu kom det ikke en bak meg som hadde løpt 5 så da var jeg ikke sist i mål da heller. :o)
    Jeg har kanskje vært sist på resultatlista av og til, men aldri sist i mål. :o)
    Bli med! :o)

    SvarSlett
  4. Jeg har gitt opp Endomondo;) Tester ut RunKeeper istedet.

    Jeg blir med på Sognsvann på onsdag. Løper 2 runder, det får være nok. Så kommer jeg ikke sist heller.

    Skal du dit? Møtes og si hei?

    SvarSlett
  5. Så bra!
    Jeg skal. Kan gjerne møtes og si hei. Jeg er vel der rundt 17.30 tenker jeg.

    SvarSlett
  6. Så fint. Da sees vi. Jeg skal se etter deg. Jeg løper i rød skjorte med Løp for Livet på;)

    Sees

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails