Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

tirsdag 26. juli 2011

I gang igjen?



Det har vært tungt å komme i gang med trening igjen etter ferien. Og det er mange grunner til det. For å trene, trenger jeg en viss porsjon av overskudd, og det har jeg dessverre ikke hatt den siste måneden.

I går klarte jeg allikevel å overtale meg selv til å gjennomføre en liten joggetur. 45 minutter ble det, og jeg er fornøyd med det. Jeg håper at dette er begynnelsen på å orke å begynne og trene igjen. Kjenner at det blir tøft i den modusen jeg er nå, men skal gjøre det jeg kan for å få det til.

Av og til får man noen slag som gjør at man blir satt helt ut. Sånn er det bare.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts with Thumbnails