Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

Viser innlegg med etiketten Berlin Marathon. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Berlin Marathon. Vis alle innlegg

torsdag 28. april 2011

Ingen New York Marathon i år heller!

I går foregikk den nervepirrende trekningen av hvem som skal få lov til å delta på New York Marathon 2011. Mens vi spiste middag fulgte jeg og min datter trekningen direkte fra Central Park. (Litt lite å finne på Torill???) Navn etter navn ble trukket ut av hatten, men ble noen med navnet Berg trukket ut? Ja, sannsynligvis. Men med fornavn Torill? Nei!

Så da blir det vel Berlin i år også;) Og det er ingen dårlig erstatning det;) Berlin er en flott by, og jeg gleder meg til å se mer av den. Kanskje til og med i sol. Under løpet i fjor striregnet det, og det var heller kjølig. Så i år ser jeg frem til 15 grader og lettskyet vær. Perfekt!

Gleder meg til jeg sitter der igjen med medaljen rundt halsen;) Men først - noen timer med trening. Jeg tenker jeg begynner i morgen....

lørdag 15. januar 2011

Ut på tur

Dagens trening ble en skitur i lysløypa. Har nesten glemt hvor deilig det er å gå på ski. De siste årene har det blitt lite langrenn, jeg må innrømme det.  Men etter at jeg ble syk og ikke lenger klarer å ha på meg alpin-støvler, børstet jeg støv av langrennskia. Jeg må ha en aktivitet som er bra å drive med på vinterstid, og hva er da bedre enn langrenn. Tenker jeg. Jeg kjøpte til og med nye ski og støvler i fjor vinter, og nå "suser" jeg gjennom løypene.

Selv om utstyret nå er på plass, kan jeg med fordel gjøre noe med teknikken. I allefall dersom jeg skal være med på Marcialonga, og det planlegger jeg å gjøre i 2013. Tror jeg trenger såpass tid på meg til å komme i ordentlig langrennsform.

Innimellom skal jeg delta på noen løp, og drømmen er jo som nevnt tidligere å få plass i New York Marathon i gjen. Jeg har iallefall søkt om plass, og krysser fingrene for at det ordner seg. Blir ikke det noe av, blir jeg med i Berlin igjen. Kjenner jeg blir sliten bare ved tanken...Men det er så artig å være med, og det gir meg utrolig mye positiv energi å være sammen med s andre motiverte og flotte mennesker. Det overgår slitet....

 Jeg jobber også med å få på plass et lag til Holmenkollstafetten. Det kommer til å bli knallartig, jeg gleder meg allerede.

Dersom du har lyst til å være med på laget, er det bare å melde fra dette i en kommetar;) Målet er å gjennomføre, og å ha det artig sammen med alle de andre som deltar.

Ellers så gjør jeg jo mine daglige øvelser på stuegulvet. Et par av øvelsene er veldig viktig å gjennomføre, fordi det gjør at jeg klarer å unngå ryggsmerter når jeg løper på asfalt.

søndag 26. september 2010

Berlin på kryss og tvers

Jeg klarte det.Jeg fullførte Berlin Marathon i dag;) Gjett om jeg er fornøyd med meg selv? Jepp! Det er egentlig ganske smart å være med på slike by-maraton. Man får jo sett store deler av byen på den måten. Sannsynligvis mye mer enn om du bare er på bytur. Gjett om jeg har registrert hvor de interessante butikkene ligger. Selv om jeg nok også har opparbeidet meg ganske stor komptanse på hvordan trikkeskinner er plassert mellom brostein og asfalt og grus. Og jeg har sett meg lei på skotuppene mine. Og på hælkappene til de som løper foran meg.


Fy fader så sliten jeg var underveis. Da jeg hadde løpt 15 kilometer og ble forbiløpt av den eldste dame i feltet, 86 årige Maria fra Sveits, skjønte jeg ikke hvorfor jeg var der. Selv om denne Maria sikkert lever på Weiss-beer og alpelam, og løper intervall i de bratteste hengene i utforbakken i Verbier. Og når Asterix og Obelix og en SebaMed-såpe løper forbi meg på yttern begynner jeg virkelig å lure.


Og det regner på tvers. Det har det gjort siden jeg tok U-Bahnen opp til start.

Men så skjønner dere, ved 25 km skjer det noe rart. Kroppen min er plutselig sprek igjen! Og jeg løper og løper pg løper. Og jeg tar jeg gamlemor, Såpa og Obelix. Og en brannmann med røykdykkerdress, hjelm og pressluftapparat. Type Dräger, så vidt jeg kunne se i den raske farta jeg hadde forbi. Og jeg fryder meg. Dette er artig! Jeg må løpe maraton igjen. Snart.

Jeg tenker ikke det når det er 8 km igjen. Da tenker jeg mest på hvordan jeg skal sette den ene foten foran den andre. Og da det er 5 km igjen hiver jeg innpå en energi-bar. Type restitusjons-bar. Egentlig veldig lurt. For når jeg kommer til mål er jeg ferdig restituert.;) (Ikke sikker på at PT-Hilde er enig med meg i det)Så der sparer jeg mye tid - og kan gå rett på bar.
Og som en liten bonus; raskere tid enn i New York. Ny personlig rekord. Det er ikke dårlig!

fredag 24. september 2010

Berlin - her kommer jeg

Da er det avreise til Berlin. Gleder meg til å bli installert på hotellet i kveld og i morgen skal jeg hente startnummeret og inspisere løypa.. Slik proffene gjør. Og så er det pasta-aften et eller annet sted. Men det er det mulig at jeg ikke blir med på. Jeg får se. Hva dagen bringer.

Og på søndag kl 9 braker det løs. Selv om jeg ikke helt skjønner at alle 40 000 får startet samtidig. Og jeg har visstnok et startnummer langt bak i rekka og må nok stå å trippe i startområdet ganske lenge før jeg kommer meg avgårde. Men det er fint, for da får jeg tid til å tisse 4-5 ganger til. Kan dere skjønne at man blir så innmari tissatrengt? Det er ikke noe grunn til å være nervøs før løpet nemlig.  Jeg trenger ikke være nervøs for om jeg kanskje ikke skulle klare å vinne. Og heller ikke nervøs for at jeg ikke skal klare å løpe under 3 timer. Det eneste må være at jeg kanskje ikke klarer å komme inn under maks tiden, slik at jeg blir vinket av..Men da får jeg gratis busstransport tilbake til start. Og det er da noe.

Så nå er det bare å stole på at jeg har trent nok i sommer og høst (det har jeg IKKE) og så går det derre løpet som fot i  hose. Enkelt!
Da jeg var i New York og løp, var jeg så heldig å møte Grete Waitz. Dronninga av Maraton;)

tirsdag 21. september 2010

Siste treningsøkt før Berlin!

Ja, nå får jeg ikke gjort mer. Jeg må satse på at det treningsarbeidet jeg har lagt ned er nok til å komme meg gjennom 42 kilometer. Jeg er ganske sikker på at jeg klarer det, men noen strålende tid blir det ikke. Men målet mitt er i første omgang å gjennomføre. Jeg har selvfølgelig et mål om tid også, men det holder jeg for meg selv. Og det er i grunnen litt uvanslig. Jeg pleier å rope alle slike ting ut til all verden sånn at jeg bare MÅ klare det. Men ikke nå. Jeg kan ikke legge så mye press på  meg selv nå. Jeg har nok annet å tenke på;)

Dagens treningsøkt var veldig bra.

PT-Hilde fulgte meg i dag.

18 minutters oppvarming på sykkel i og med at det er en muskel i hofta som ikke er helt god. Det er alltid et eller annet. Høres ut som den sytpeisen...

Så 3 nye splitøvelser for overkropp. Beina skal få lov å hvile seg frem til søndag;)

Alle øvelser ble gjort i 4 serier med 10 repetisjoner.

Og jeg synes det gikk ganske greitt.

Totalt 60 minutters trening
Max puls 170
Gjennomsnittspuls 145

søndag 19. september 2010

En flott treningsøkt!

Jeg er fornøyd med treninga i dag.

24 minutter på sykkel
Styrketrening, splitprogram som PT Hilde har satt opp for meg.
6 forskjellige øvelser, 10 repetisjoner i 4 serier
30 minutter på elipsemaskin

Og da hadde jeg trent i 1 time og 27 minutter. Forbrent 780 kalorier. Og hatt en maks puls på 175. (på elipsemaskinen) Snitt puls på hele økta var 146.

Og nå kjenner jeg at musklene i armene begynner å bli ømme.... Og i morgen er de vel direkte støle.

Men på søndag - i Berlin - er jeg helt klar;)

lørdag 11. september 2010

Trene alternativt

Ja, det har endt med at jeg må trene alternativt. Dessverre. Men smertene i foten gjør at jeg ikke kan løpe. Det gjør vondt når jeg går også. Så i dag har jeg trent styrke. Men det er vel bra det også, antar jeg. Eller, jeg vet at det er bra. Men jeg trenger så sårt å løpe litt.

Det er 2 uker igjen til Berlin Maraton, og det er litt kjedelig å ikke kunne løpe.

Men, jeg håper i det lengste at foten blir bra slik at jeg kan delta. Men uansett om jeg kan løpe eller ikke, til Berlin reiser jeg. Så får jeg heller ta det som en ferie;)

torsdag 2. september 2010

En slapp dag på jobben...

Det å trene er nesten blitt jobben min. I allefall en veldig viktig deltidsjobb. Planen i går var en tre-timers økt på SATS. Men fordi jeg kom så sent hjem fra kontoret ble økta redusert til 2 timer. Iallefall i hodet mitt.

Men når jeg kom meg i gang på tredemølla kjente jeg fort at jeg hadde absolutt ingenting å gi. Så jeg kjempet meg gjennom 1 time på mølla før jeg tuslet hjem igjen.

Ingen god økt, men det er vel bare å innse at jeg får sånne dager innimellom.

Og i mens taller jeg ned til Berlin....24 dager....

søndag 29. august 2010

16 kilometer i dag!

Jepp. Veldig fint. Samme rute som sist søndag med la på 2 kilometer. Det gikk egentlig veldig greitt, men nå i ettertid kjenner jeg at kroppen ikke er helt vant til denne belastningen. Har vondt over alt. Men det er vel slik det skal være.

Beina var overraskende bra etter terrengløpet i går. Hadde trodd jeg skulle være støl, men jeg ble altså ikke det.

Bare fire uker igjen til Berlin. Det går fort. Skulle så gjerne hatt noen uker til med trening slik at jeg ialle fall fikk løpt et par turer på 3 mil. Men det får stå sin prøve. Jeg får gjøre det beste ut av det, ikke sant.

Da jeg stilte til start i New York hadde jeg iallefall 3 turer opp mot 3 mil i beina. Nå får jeg kanskje 2 turer på et par mil før jeg stiller til start i Berlin. Men jeg skal til mål, det vet jeg at jeg klarer.

onsdag 18. august 2010

På sykkel

Riktignok inne på SATS. Den sykkelen jeg kjøpte i fjor høst er fortsatt ikke tatt i bruk. Jeg tok den ut en gang i mai og så på den, men jeg rakk aldri å prøve den før vi dro på ferie. Og da måtte jeg jo sette den inn i garasjen igjen. Og der står den.

Men tilbake til det jeg skulle snakke om. Sykkel på SATS.

18 minutter med passelig intensitet. Skulle prøve å få Lofoten-løpet ut av beina. Og etter det 30 minutter styrketrening. Og i dag var det fokus på armer, mage og rygg.

Ryggen kranglet litt når jeg løp i helga, så PT-Hilde vil at jeg skal gjøre rygg-øvelser HVER dag frem til Berlin om snaue 6 uker. Og når hun sier det, gjør jeg det. Enkelt og greitt;)

Ellers fikk jeg igjen beskjed om at jeg må trene 4 ganger i uka. Langøkta på tre timer kan jeg gjerne ta på elipsemaskin for å skåne bein og hofter litt, og det er jeg glad for. For da møter jeg opp med lydbok på øret. Har akkurat kjøpt med 2 bøker av Unni Lindell. 23 timers spilletid. Så da holder det til alle langøktene frem til Berlin.

Knall!

søndag 15. august 2010

Fortsatt støl

Det er nesten 2 døgn siden jeg løp i mål på halvmaraton og jeg er fortsatt lit støl;) Og den venstre foten er fortsatt vond. Og med det mener jeg mer vond enn til vanlig, og det er kanskje ikke så bra? Men det går over.

I morgen har jeg trening med PT-Hilde. Og etter planen skal jeg nå trene 4 ganger pr uke frem til Berlin Maraton 26. september. For å si det sånn, formen MÅ bli betraktelig bedre dersom jeg skal ha noen mulighet til å gjennomføre med stil der. Og det vil jeg jo;) Og 6 uker er lang tid. Jeg kan få mye gjort på den tiden, det vet jeg av erfaring.

Så fra nå av trener jeg tirsdag, onsdag, fredag og søndag. Gleder meg til å komme skikkelig i gang;)
Related Posts with Thumbnails