Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

fredag 24. september 2010

Berlin - her kommer jeg

Da er det avreise til Berlin. Gleder meg til å bli installert på hotellet i kveld og i morgen skal jeg hente startnummeret og inspisere løypa.. Slik proffene gjør. Og så er det pasta-aften et eller annet sted. Men det er det mulig at jeg ikke blir med på. Jeg får se. Hva dagen bringer.

Og på søndag kl 9 braker det løs. Selv om jeg ikke helt skjønner at alle 40 000 får startet samtidig. Og jeg har visstnok et startnummer langt bak i rekka og må nok stå å trippe i startområdet ganske lenge før jeg kommer meg avgårde. Men det er fint, for da får jeg tid til å tisse 4-5 ganger til. Kan dere skjønne at man blir så innmari tissatrengt? Det er ikke noe grunn til å være nervøs før løpet nemlig.  Jeg trenger ikke være nervøs for om jeg kanskje ikke skulle klare å vinne. Og heller ikke nervøs for at jeg ikke skal klare å løpe under 3 timer. Det eneste må være at jeg kanskje ikke klarer å komme inn under maks tiden, slik at jeg blir vinket av..Men da får jeg gratis busstransport tilbake til start. Og det er da noe.

Så nå er det bare å stole på at jeg har trent nok i sommer og høst (det har jeg IKKE) og så går det derre løpet som fot i  hose. Enkelt!
Da jeg var i New York og løp, var jeg så heldig å møte Grete Waitz. Dronninga av Maraton;)

3 kommentarer:

Related Posts with Thumbnails