Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

torsdag 16. september 2010

På sykehuset

Er på sykehuset i dag for min halvårlige dose av MabThera. Så her blir jeg sittende. I hele dag. Og trening kan det selvfølgelig ikke bli noe av. Det er ikke spesielt lurt å trene med den gifta i kroppen. Men får trøste meg med at jeg blir bedre på sikt. Jeg får effekt av MabThera om ca 6 uker. I form av mer energi. Og det kjenner jeg at jeg trenger.

Men i morgen, da kan jeg trene igjen;)
Lagt inn av kl.
Etiketter: ,

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)
Related Posts with Thumbnails