Løp for livet: Dette er et frieri...

Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

søndag 19. september 2010

Dette er et frieri...

Kjære lesere av Løp for Livet.

Jeg ber så pent jeg kan om at dere melder dere som følgere av denne bloggen. Det vil bety mye for meg om dere gjør det;) Og dersom dere tipser venner og kjente om denne siden, blir jeg utrolig glad.

Jeg er klar over at jeg ikke bør be om dette, men skitt heller, jeg tar sjansen.

På forhånd tusen takk.

Hilsen Torill