Løp for livet: Jeg klarte det;)

Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

tirsdag 7. september 2010

Jeg klarte det;)

Jeg klarte å trene i 30 minutter i dag;) Jeg var rimelig frustrert da jeg dro til SATS tidligere i dag. Beinet er som sagt veldig vondt, og løping er utelukket pr i dag. Men jeg klarte 20 minutter på elipsemaskin! Men da var det stopp. 10 minutter styrke for mage og rygg før jeg kjørte hjem. I litt bedre humør enn da jeg dro.

Det var godt å røre seg litt igjen. Og noe trening er så veldig mye bedre enn ingen trening!