Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

tirsdag 21. september 2010

Siste treningsøkt før Berlin!

Ja, nå får jeg ikke gjort mer. Jeg må satse på at det treningsarbeidet jeg har lagt ned er nok til å komme meg gjennom 42 kilometer. Jeg er ganske sikker på at jeg klarer det, men noen strålende tid blir det ikke. Men målet mitt er i første omgang å gjennomføre. Jeg har selvfølgelig et mål om tid også, men det holder jeg for meg selv. Og det er i grunnen litt uvanslig. Jeg pleier å rope alle slike ting ut til all verden sånn at jeg bare MÅ klare det. Men ikke nå. Jeg kan ikke legge så mye press på  meg selv nå. Jeg har nok annet å tenke på;)

Dagens treningsøkt var veldig bra.

PT-Hilde fulgte meg i dag.

18 minutters oppvarming på sykkel i og med at det er en muskel i hofta som ikke er helt god. Det er alltid et eller annet. Høres ut som den sytpeisen...

Så 3 nye splitøvelser for overkropp. Beina skal få lov å hvile seg frem til søndag;)

Alle øvelser ble gjort i 4 serier med 10 repetisjoner.

Og jeg synes det gikk ganske greitt.

Totalt 60 minutters trening
Max puls 170
Gjennomsnittspuls 145

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts with Thumbnails