Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

torsdag 2. september 2010

En slapp dag på jobben...

Det å trene er nesten blitt jobben min. I allefall en veldig viktig deltidsjobb. Planen i går var en tre-timers økt på SATS. Men fordi jeg kom så sent hjem fra kontoret ble økta redusert til 2 timer. Iallefall i hodet mitt.

Men når jeg kom meg i gang på tredemølla kjente jeg fort at jeg hadde absolutt ingenting å gi. Så jeg kjempet meg gjennom 1 time på mølla før jeg tuslet hjem igjen.

Ingen god økt, men det er vel bare å innse at jeg får sånne dager innimellom.

Og i mens taller jeg ned til Berlin....24 dager....

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts with Thumbnails