Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

søndag 29. august 2010

16 kilometer i dag!

Jepp. Veldig fint. Samme rute som sist søndag med la på 2 kilometer. Det gikk egentlig veldig greitt, men nå i ettertid kjenner jeg at kroppen ikke er helt vant til denne belastningen. Har vondt over alt. Men det er vel slik det skal være.

Beina var overraskende bra etter terrengløpet i går. Hadde trodd jeg skulle være støl, men jeg ble altså ikke det.

Bare fire uker igjen til Berlin. Det går fort. Skulle så gjerne hatt noen uker til med trening slik at jeg ialle fall fikk løpt et par turer på 3 mil. Men det får stå sin prøve. Jeg får gjøre det beste ut av det, ikke sant.

Da jeg stilte til start i New York hadde jeg iallefall 3 turer opp mot 3 mil i beina. Nå får jeg kanskje 2 turer på et par mil før jeg stiller til start i Berlin. Men jeg skal til mål, det vet jeg at jeg klarer.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts with Thumbnails