Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

søndag 22. august 2010

14 kilometer med jogging på søndag

Og jeg er strålende fornøyd med egen innsats. Jeg løp bra, farten var fin og kroppen fungerte som den skal. Det eneste negative var at jeg hadde lastet ned feil Vertigo til IPhonen. Det er ikke det samme å løpe etter Vertigo med Bjørn Eidsvåg...Foretrekker helt klart Vertigo med U2!

Men dere, jeg er fornøyd. Og i dag kjenner jeg faktisk at jeg begynner å komme i form. Og at Berlin Maraton skal gå enklere enn jeg fryktet for et par uker siden. Og det er igrunnen fint å tenke på.

Neste trening blir vel på tirsdag tenker jeg. Og det gleder jeg meg til;)

Ønsker dere alle en fortsatt god søndag.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts with Thumbnails