Løp for livet: Fottur i Indre Troms

Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

tirsdag 10. august 2010

Fottur i Indre Troms

Da er jeg og familien hjemme fra tre dagers fottur i Indre Troms. Vi planla dagsetapper som vi trodde vi skulle bruke mellom 4 og 6 timer på. Og det viste seg at vi brukte rett i underkant av 4 hver dag. Så jeg er veldig fornøyd.

Det er god trening å gå på tur med sekk. Og det er innmari tungt. Jeg er ikke vant til å bære sekk, og var veldig spent på hvordan det skulle gå. Men det gikk over all forventning.

Jeg var også veldig spent på hvordan den venstre foten min ville klare seg. Har jo sterke smerter i den, og det er veldig vanskelig å komme opp på tå. Og i oppoverbakke med sekk blir det enda verre. Det gikk også bedre enn forventet, jeg har funnet en egen måte å gå på som fungerer greitt.