Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

fredag 20. august 2010

21 sekunder mer enn planlagt..

..og det fordi jeg måtte gjøre meg ferdig med en intervall-økt som jeg la på på slutten der.

Mine tre timer på SATS gikk fint. Men jeg synes det er lenge å holde på. Det tenderer litt til å bli kjedelig.

Men her er opplegget for økta:
24 minutter på sykkel, ferdig innstilt program, kupert terreng.
60 minutter på elipsemaskin. Intervall 4 og 7. Grunnen til så lav intensitet var jo poenget med å holde ut lenge.
60 minutter på tredemøle. Masse artig greier. Intervall. Litt gåing, mye jogging. Litt frustrasjon.
24 minutter på sykkel. KJEDELIG. Samme opplegget som tidligere. Men jeg syklet en del lenger denne gangen;) Slow starter, tydeligvis.
Og så helt til slutt, 12 minutter på tredemølle. Her ble det intervall sånn at jeg kunne avslutte økta med stil. Holdt ut i 21 sekunder mer enn planlagt.

Veldig fornøyd med meg selv i dag.

1 kommentar:

Related Posts with Thumbnails