Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

onsdag 25. august 2010

Fornøyd med meg selv;)

Etter en drøyt tre timers treningsøkt på SATS er jeg veldig fornøyd med meg selv. Prøvde en litt annen variant i dag enn jeg gjorde på 3 timers økta sist fredag.

I dag altså:

30 minutter sykling, kupert terreng
30 minutter Elipsemaskin, 3 og 6 intervall
30 minutter mølle - intervall
30 minutter sykling igjen, men nå opp på bakketopp og ned igjen
5 minutters telefonsamtale - veldig viktig sådan;)
30 minutter elipse - som over
30 minutter mølle - rolig jogg med en superspurt på slutten

10 minutter styrke til slutt.

Og da var det slutt gitt;)

Neste trening: 15 km jogging på fredag.

Nedtellinga til Berlin har begynt for alvor: 32 dager igjen. HJÆLP!!
Jeg tenker på da jeg møtte Grete Waitz i New York. Det gir meg inspirasjon til å trene til maraton-løpet:)

Lagt inn av kl.
Etiketter: , , , , , ,

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)
Related Posts with Thumbnails