Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

torsdag 28. april 2011

Ingen New York Marathon i år heller!

I går foregikk den nervepirrende trekningen av hvem som skal få lov til å delta på New York Marathon 2011. Mens vi spiste middag fulgte jeg og min datter trekningen direkte fra Central Park. (Litt lite å finne på Torill???) Navn etter navn ble trukket ut av hatten, men ble noen med navnet Berg trukket ut? Ja, sannsynligvis. Men med fornavn Torill? Nei!

Så da blir det vel Berlin i år også;) Og det er ingen dårlig erstatning det;) Berlin er en flott by, og jeg gleder meg til å se mer av den. Kanskje til og med i sol. Under løpet i fjor striregnet det, og det var heller kjølig. Så i år ser jeg frem til 15 grader og lettskyet vær. Perfekt!

Gleder meg til jeg sitter der igjen med medaljen rundt halsen;) Men først - noen timer med trening. Jeg tenker jeg begynner i morgen....

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts with Thumbnails