Løp for livet: I dag tiner det skikkelig ute...

Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

lørdag 2. april 2011

I dag tiner det skikkelig ute...

Regnvannet renner i strie strømmer på veier og gangstier, og jeg blir gjennomvåt på beina etter 2 minutter. Men det er egentlig greit. Ikke akkurat det å bli våt på beina, men dette må jo bety at våren rykker stadig nærmere.

Det er ikke noe særlig vær å løpe i, men jeg var ute å gikk i en drøy time. Det er tross alt deilig å være ute selv om været er elendig. Men gjett om det var deilig å få på seg tørre sokker da jeg kom inn igjen;)