Løp for livet: Jeg tok sjangsen...

Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

mandag 4. april 2011

Jeg tok sjangsen...

....det var strålende sol i dag, og jeg måtte bare prøve å jogge en tur. Selv om jeg fikk vondt i hofta da jeg løp på mølla i går.

Og vet du, det gikk ganske bra. Først etter 20 minutter kjente litt smerter. Så da var det bare å snu, og gå hjem igjen.

Men det var deilig være ute, og det var greitt å kjenne at det kanskje ikke var så ille med den hofta allikevel;)

For en fantastisk dag;)

Og nå er det snart Wallander på TV!