Mental gjennomgang av dagens trening

I dag skal jeg etter treningsplanen løpe 15 km. Jeg blir nesten kvalm bare jeg tenker på det. Men kl 14.00 setter jeg i gang. Hvorfor kl 14, når jeg egentlig er en morgenløper? Jeg har lovet å kjøre min kjære datter til fotballhallen, så da blir det sånn. Det betyr at jeg har god tid til å grue meg til å løpe.

Drømmer om da jeg trente i Firenze sist sommer

Det første jeg tenkte på da jeg våknet i morges var denne treningsøkten. Jeg så for meg hvordan jeg gikk ned trappene og ut til søppelsuget hvor mitt offisielle startpunkt er. Jeg løper nedover mot flyplassen og videre bortover til ridesenteret. Jeg ser meg selv gå oppover den lange bakken mot Hamna, før jeg jogger videre, forbi masta på nordspissen av øya. Etter en time, vet jeg at jeg er veldig sliten, og jeg gleder meg bare til å komme hjem. Jeg ser meg joggende forbi Forskningsparken og at jeg utslitt må gå opp til Universitetet og helt opp til skibrua. Det er 3 km med oppoverbakke, og det er komplett umulig å løpe oppover der. Men i tankene mine denne morgenen, jogger jeg faktisk litt lenger opp i bakken enn jeg gjorde sist. Fremskritt? I alle fall i tankene.

Når jeg endelig er kommet til skibrua er det nedover lenge. Helt ned til Jekta. Og så ser jeg for meg at jeg legger inn en liten ekstrasløyfe før jeg løper oppover Ørneveien og hjem. 15 km blir det.

Jeg kjenner meg egentlig helt ferdig med dagens trening.