Om å drasse et eller flere kilo ekstra gjennom en maraton....

Jeg elsker tall. Jeg elsker å snu og vende på dem, legge til og trekke fra. Komme med laaange utredninger om dersom og hvis....

Etter at jeg fikk diagnosen min Churg-Strauss og i den forbindelse må knaske kortison la jeg på meg 12 kilo i løpet av en måneds tid. For jævlig! Ikke nok med å bli syk, men man skal jammen drasse på et ekstra fettlager som tilsvarer 30(!) bordpakninger med smør også. Det er tungt. Jeg har heldigvis klart å kvitte meg med en del av disse og står i dag igjen med noe som tilsvarer 10 bordpakninger. Og alle ligger rundt magen....

Tja, hva har så dette med løping å gjøre? Det er selvfølgelig mye tyngre å løpe når man må drasse på ekstra kilo. Mine matematiske beregninger forteller meg følgende;

Mine ekstrakilo: 10 bordpakninger med smør/4 kg fett.

4 kg ekstra som skal løftes for hvert eneste skritt jeg tar når jeg løper. Jeg løper ikke fort, har heller ikke spesielt lang steglengde. La oss si at steglengden er 80 cm. Jeg skal løpe maraton i Firenze. Denne distansen er 42 195 meter. For å gjennomføre denne distansen må jeg flytte beina 52 743,75 ganger. De siste 75 cm kan jeg legge inn i ett kjempested over målstreken. Hvis jeg orker.

Og vi fortsetter;

52 743 skritt * 4 kg (eventuelt 10 pakker smør) = 210 975 kg (eller 520 743 smørpakker)

Skjønner dere problemet? Det er ikke spesielt morsomt å måtte forflytte 210 975 kg ekstra. Bare på grunn av den kortisonen.....

Det høres forresten enda verre ut å skulle flytte over 500 000 pakker med smør rundt i Firenze!

Som dere skjønner er jeg oppsatt på å klare å kvitte meg med de ekstra kiloene jeg sitter igjen med. Men det er ikke lett!