Løp for livet: Årets første treningstur;)

Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

mandag 3. januar 2011

Årets første treningstur;)

I dag tok jeg meg selv skikkelig i nakken og kledde på meg nesten alt jeg har av stilig (les varmt) treningstøy og annet stæsj. Så iført ull innerst og vindstopper ytterst, piggsko på beina, sjokkrosa lue på toppen, splitter nye handsker og gul reflexvest samt pulsklokke (som jeg har lyst til å bytte ut med en nyere og kulere) la jeg ut på årets første joggetur. Det eneste jeg glemte var astma-medisinen, og det var innmari dumt.....

Da jeg våknet i morges lurte jeg på hvilken form for trening jeg skulle velge i dag. Valget sto mellom å grave frem bilen, som etter å ha vært parkert i oppkjørselen mens jeg selv var i Hemsedal, var blitt helt borte, dra på SATS eller å jogge ute. Svaret ble i grunnen gitt av seg selv da min kollega Mailinn spurte om jeg visste hva slags vær som er meldt til helga. Det var da jeg kom på det! At jeg skal løpe Mørketidsløpet 8. januar. Så da ble det jogging i dag da. Eller mest gåing, siden jeg glemte astma-medisinen.

Men dere, jeg er i gang;)