Løp for livet: Tilbake på SATS etter mange dagers fravær

Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

mandag 31. januar 2011

Tilbake på SATS etter mange dagers fravær

Jeg hadde egentlig planlagt en skitur i ettermiddag også. Det er godt å få luftet seg litt etter en lang dag på kontoret. Det regnet imidlertid så mye at jeg droppet skituren og dro på SATS istedet. Og det ble en grei økt, synes jeg.

Litt over 5 km på tredemølle. Inkludert intervall-trening.

Litt styrketrening etterpå.

Ny pers på Leg-press;) Jepp!
Lat-Mach

Og så rygg- og mageøvelser.

Jeg er fornøyd.

Av en eller annen grunn har jeg begynt å tenke på bikini-sesongen...Det hadde vært stilig om jeg klarte å stramme opp litt her og der. Så det betyr bare at jeg ikke må sluntre unna treningen. Tanken på sol, sommer og den bikinien gir meg iallefall ekstra motivasjon!