Løp for livet: Tidlig oppe og ut i skogen

Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

søndag 16. januar 2011

Tidlig oppe og ut i skogen

I dag sto jeg klar i løypa før klokka 10. Litt overrasket ovet at jeg var så tidlig ute;) Fordelen med dette var jo at jeg så og si var alene i løypa den første timen. Det var deilig. Det eneste som kunne høres var knirking i snøen ved hvert stavtak og susing i tretoppene. Og etterhvert mine egne hjerteslag...

Nesten 2 timer ute, er fornøyd med dagen.