Løp for livet: Nye staver

Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

mandag 17. januar 2011

Nye staver

Hihi - i dag har jeg kjøpt nye langrennsstaver;) Og jeg må si at jeg er overraska over at det skulle være så mye bedre å bruke dem enn de gamle jeg har. Nå er mine gamle riktignok 15 år, og de har bare ei enkel reim rundt håndleddet. Og i min enfoldighet har jeg jo trodd at det var slik de skulle være.

Men nå vet jeg bedre;) Steika ta, nå klarer jeg jo å stake skikkelig;) Skikkelig morsomt var det!

Turen i lysløypa i dag gikk på rekordtid. Om det var fordi stavene virkelig var så mye bedre, eller det var fordi jeg trodde de var det, det spiller ingen rolle;)