Jeg står opp og koker min vanlige havregrøt, leser Aftenposten, og tenker. Og spekulerer. Er sikker på å starte. Er helt sikker på å la være. Går og legger meg på sofaen. Funderer videre.
Gir beskjed til ei løpevenninne at jeg ikke kommer. To timer før løpsstart sitter jeg på T-banen i full løpemundur.... Fortsatt veldig usikker. Jeg trenger jo ikke å starte... Jeg sier til meg selv at jeg bare skal ned å se på alle de andre.
 |
| Starten er gått |
Startskuddet går, og jeg befinner meg midt inne i folkemengen som utålmodig tripper over startstreken. Jeg har bestemt meg for å være med så lenge jeg klarer. Holder hofta i 3 kilometer er det greit. Holder det helt til mål er det enda bedre. Det siste anser jeg selv nesten som utopi.
Det går kjempefint til å begynne med. Jeg holder et fint tempo til meg å være, og etter 5 kilometer ligger jeg langt foran skjema til personlig rekord. Yess!! Over Aker Brygge er det ikke noe morsomt lenger. Det gjør vondt i hofta. Veldig vondt. Men jeg kan ikke bryte her hvor det er så mange tilskuere. Jeg kommer til Operaen, og nå er smertene helt jævlig. For å si det mildt. Jeg skjønner at jeg ikke kan fortsette til mål, og begynner å ta av meg startnummeret. 12 kilometer blir det på meg i dag. Det positive er at jeg løp fort. Etter Torill-standard;)
 |
| I farta;) |
 |
| Med startnummeret i hånda... |
 |
| Skuffelsen er stor! |
Jeg krysser løypa og sniker meg inn mellom alle de som kommer løpende fra Filipstadkaia. Plutselig har jeg bare 5 kilometer til mål, og jeg lurer på om jeg skal sette på meg startnummeret igjen og kreke meg til mål.... Nei, jeg tenker vel ikke det. Ikke egentlig.
Jeg krysser aldri målstreken i dag dessverre. Og det er skikkelig ergerlig, denne gangen har jeg jo faktisk trent regelmessig og relativt målrettet.
Selv kommer jeg altså ikke til mål, men jeg har to venninner som løp på henholdsvis 1.40.09 og 1.40.10!
Gratulerer Ann-Kristin og Lene! Kjempebra!
Elendighet. Skjønner godt at du er skuffet. Jeg var nesten oppløst i tårer selv da jeg trodde fallet mitt, ville ødelegge løpet.
SvarSlett(sannsynligvis litt overdrevet svartsinn fra min side, men nervene stod på høykant -)
På den positive siden, kom du jo faktisk til 12, da man egentlig bør være sur for er at man ikke hadde passeringstid på 10.
Neste gang!!
& gratulerer med 12 raske.
Takk for hyggelig tilbakemelding;)
SvarSlettJeg ser at du hadde et flott resultat selv! Så bra. Selv om dagen kanskje ikke startet helt optimalt.
Gratulerer med vel gjennomført!
Kjipt at du måtte bryte altså. Jeg så deg jo komme gående i motsatt retning av meg, med startnummeret i hånda, så jeg skjønte hofta ikke hadde holdt.
SvarSlettMaraton går bra likevel tror du? Fortsatt en stund igjen?
Ja, veldig kjedelig. Jeg er usikker på hva som skjer med Maraton. Det er heldigvis 60 dager igjen til løpet, og jeg har jo tro på at det skal gå bra. Men det er jo ikke bare det at jeg må bli bra i hofta, den må tåle mye trening også. Aller helst fra og med i dag. Og akkurat nå får jeg jo ikke løpt i det hele tatt;) Skal til fysioterapeut i neste uke, kanskje han kan få orden på det her.
SvarSlettMen planen min er å trene så godt jeg kan, og å gjennomføre i Firenze om to måneder. Er allikevel forberedt på at det kan skjære seg helt.
Kjedelig å måtte bryte. Mye kan skje på 60 dager, så det kan gå bra med maraton likevel? Håper det.
SvarSlettTakk skal du ha;) Håper virkelig det, men akkurat nå er jeg litt "nede". Men som du sier, mye kan skje på 60 dager;)
SvarSlett