Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

lørdag 10. september 2011

KRISE!

Jeg klarer ikke å løpe. Det har skjedd noe inne i den høyre hofta. Det er så vondt, at bare det å gå rundt i stua gjør vondt.  Jeg gikk en rolig tur i skogen i dag for å se om smertene ble verre. Det gjorde egentlig ikke det, men løping er helt uaktuelt dessverre.

Jeg er skikkelig fortvilet! Bare to uker igjen til jeg skal gjennom halvmaraton i Oslo, og nå mister jeg verdifull treningstid.

Jeg krysser fingrene for at jeg kan løpe litt igjen s i løpet av kommende uke.

2 kommentarer:

  1. Krysser, krysser, krysser fingrene.
    , like greit å trappe ned!

    SvarSlett
  2. Ja, her må jeg bare ta det med ro....På en måte er det greitt, kan ligge på sofaen med festkaramellene i den ene hånda og fjernkontrollen i den andre.

    Men det er noe skikkelig dritt, altså. Jeg var så godt i gang, og så skjer det her...

    SvarSlett

Related Posts with Thumbnails