Men det er sånn at jeg får veldig "spring i bena" når jeg kanskje burde la være å trene. Så jeg tok turen ned på SATS, og tok en rolig og nølende økt på elipsemaskinen. Det er skånsom trening for hoftene, og det burde gå bra. Tenkte jeg.
Når jeg sitter her under et pledd i sofaen, med en stor kopp te i hånda (og Macen i fanget) kjenner jeg at jeg kanskje burde latt være. Det verker kontinuerlig i hofta. Og jeg ser med stadig større skepsis på countdownen min til OM. 12 dager og noen timer.... Jaja. Jeg har hvilt meg i form før.
Jeg kikker på løpsbilder fra Berlin Maraton for å motivere meg selv litt ekstra;) |
Hilsen avdelingen for syting og klaging....
12 dager er jo nesten 2 uker, det er masser av tid! Jeg har det, som nevnte i en annen kommentar, det når man ikke kan trene, iveren er størst, da blir det plutselig helt uforståelig hvorfor man til vanlig sliter med dørstokken.
SvarSlettLykke til!