Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

tirsdag 6. september 2011

På sykkeltur på Ile de Re

Denne uken skal jeg ikke løpe en meter. Jeg er på Ile de Re, en liten øy på vestkysten av Frankrike. Her sykler alle. Jeg også.

Jeg leier sykkel på nærmeste sykkelutleie. En skikkelig sykkel. Med ballongdekk, sete med fjæring og handlekurv foran.

Landsbyene ligger som perler på en snor, og jeg er innom flere koselige steder i dag.

Jeg sykler på et edderkoppnett av sykkelstier. Gjennom vinåkre og østersfarmer, saltutvinningsmarker og røsslyngproduksjon. Jeg går på vindrueslang i vinåkrene, østersfarmene sykler jeg fort forbi. Jeg sykler i motvind, og må tråkke på med jeg klarer for ikke å miste balansen.

Sykling er kanskje ikke like god trening som løping, men jeg tror jeg har godt av alternativ trening noen dager. Og dagenssykkelsturr har vært flott:)

Totalt ble det drøye tre mil, og det er egentlig greit.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts with Thumbnails