Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

torsdag 8. september 2011

Frankrike -> Ile de Re -> På langtur med en Østers i magen

Jeg hører tromming på taket når jeg våkner. Det regner. Ikke akkurat drømmevær når jeg har planlagt langtur på sykkel i dag. Jeg satser på at dersom jeg somler ordentlig med frokosten, så har regnet gitt seg når jeg er sykkelklar. Det slår til, iallefall nesten. Det kommer en og annen kort regnskur underveis, men det gjør ingenting.




Første stopp er La Couarde sur Mer, 6 km unna der jeg bor. Jeg kikker innom noen butikker og tar er par bilder av kirken før jeg ved en tilfeldighet ser det. Stedet som etter sigende har øyas beste østers på menyen. Jeg stikker nesa forsiktig innenfor døra, og der slurpes og slafses det over en lav sko. La parte des Anges er stinn av folk som bare må ha det. Østers. Jeg må slettes ikke ha det, men bestiller den minste porsjonen med østers de har (6 stk) og det største glasset med vin som kan kjøpes for penger.


La meg slå det fast med en eneste gang, jeg synes østers er ekkelt. Jeg klarer å svelge en, ved hjelp av en halvliter vin.

Turen fortsetter mot Les Portes, 17 motvindlange kilometer unna. Jeg tråkker på det jeg klarer, og selvtilliten min hva angår sykling stiger proporsjonalt med antall syklister jeg tar igjen. At dette for det meste er pensjonister og barnefamilier har jeg ikke tenkt å si høyt. Østersen jeg spiste og druknet med vin for en mil siden, ligger og skvulper i magen.

I Les Portes spiser jeg lunsj før jeg sykler tilbake til St Martin. Været holder seg ganske OK, og jeg har fått meg en fantastisk tur over øya. Totalt 46 kilometer ble det i dag;)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts with Thumbnails