Løp for livet: Den planlagte rolige treningen

Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

søndag 31. oktober 2010

Den planlagte rolige treningen

Det ble ikke helt som planlagt. Skulle egentlig trene rolig. Og lenge. Men det ble ikke slik. Jeg er nemlig, hold deg fast, blitt bitt av styrke-basillen...Ikke sånn ordentlig. Ikke sånn at jeg bare må løfte vekter og annet slitsomme greier. Men sånn at jeg må se om jeg klarer å løfte litt mer enn sist. To sider av samme sak, sier du?

Men uansett, det ble en fin økt i dag. Vekter eller ikke vekter.

15 minutters oppvarming på sykkel. Det var jo her den den rolige langkjøringa skulle være, men det ble faktisk kjedelig. Så da var det bare å finne på noe annet.

Og da ble det som følger;

Lat Mach - rekord;)
Benkpress - rekord;)
Mange rygg og mage øvelser

Og så helt avslutningsvis; 20 minutters intervalltrening på mølle.

Og nå, rett hjem for å skremme alle ungene som kommer på døra for å tigge om godterier;)