Løp for livet: Jeg jubler hver gang jeg vasker treningstøyet!

Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

tirsdag 19. oktober 2010

Jeg jubler hver gang jeg vasker treningstøyet!

Ja, jeg gjør faktisk det. For etter at jeg ble syk og fikk diagnosen Churg-Strauss var det slett ikke sikkert at det kom til å skje ofte. Men nå vasker jeg i ett sett;) Og det er herlig!

Økta i dag ble som følger;

24 minutter + 5 minutter på sykkel

Styrke;
Leg press
Leg curl
Lat Mach
Nedtrekk med tau (husker ikke hva det heter...)

Og så etter jeg var skikkelig trøtt og sur i beina heiv meg rundt på en intervalløkt på mølla.
Og jeg ble innmari sliten, jeg må innrømme det. Men det er vel det man ønsker å oppnå når man først bruker mye tid på å trene;)

Ønsker dere alle en fortsatt god kveld;)