Løp for livet: Endelig i gang igjen

Hvorfor trener jeg, egentlig?

I mars 2009 får jeg diagnosen Churg-Strauss. Det er som å få en knyttneve i magen. Jeg hadde lenge vært syk, veldig syk, men ville ikke innse det selv. Da jeg endelig kom inn på sykehuset kom jeg i rullestol, ute av stand til å gå selv. Jeg har trent meg opp fra å sitte i den stolen, til å klare å karre meg gjennom New York Marathon. Veien dit har vært lang og tung. Blod, svette og tårer er ikke fullt ut dekkende. Men jeg har klart det, og det er jeg stolt av. På grunn av at jeg er blitt syk, må jeg trene. For å klare meg gjennom hverdagen. Men å trene, det er god medisin det, ikke sant;)

Etter jeg ble syk satte jeg meg som mål å gjennomføre et maraton i året. Det gir meg både motivasjon og inspirasjon til å trene året gjennom. I denne bloggen vil jeg skrive om hvordan jeg trener, hva jeg trener og om hvordan jeg har det. Sånn egentlig.

onsdag 6. oktober 2010

Endelig i gang igjen

OK - det har vært noen vonde dager etter Berlin Marathon. Men på mandag 8 dager etter løpet er jeg i treninga igjen;)

Og det var deilig. Full av energi. Og helt fin i kroppen. Motivasjonen på topp. Kan det bli bedre ? Neppe.

Så mandag 4. oktober står det intervalltrening på programmet. 20 minutter med korte intervalldrag. Og det gikk fint.

Deretter styrketrening;

Pulley
Dibs
Sit-ups/ryggøvelser
Push-ups
Leg extensions
Leg Curl

Og dette gikk også fint.

Enda en gang; det er utrolig godt å være i gang med treninga igjen.